Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Menn og kvinner, faguttrykk og tåkedotter

with 5 comments

Aftenpostens feminine og maskuline språkquiz kan avsløre at jeg er ørlite grann mer feminin enn maskulin – jeg fikk 12 av 12 rette på den medisinske quizen, men bare 11 av 13 på klimaquizen. Det slår alltid an med saker om forskjellen mellom menn og kvinner, og når det hele kan vinkles inn på det språklige er det helt uslåelig!

Det viser seg nemlig ifølge en undersøkelse Språkrådet har gjort om fagspråk at kvinner kan flere medisinske ord og uttrykk mens men er bedre på ord og uttrykk som har med klima og klimaendringer å gjøre. Akkurat det er ganske lite interessant – eller i det minste synes jeg ikke det er særlig lingvistisk interessant. Menn og kvinner har statistisk sett ulike interesser, og dette gjenspeiles i språket. Ganske banalt egentlig, i det store og det hele en ikke-sak. Som så ofte ellers skjuler det virkelig spennende seg lenger nede i artikkelen:

Tre av ti over 60 år vet ikke at negativt prøvesvar betyr gode nyheter for pasienten. I befolkningen er det en av fem som misforstår uttrykket, som betyr at prøveresultatet ikke tyder på sykdom.

Fagspråk kan være vanskelig og lite tilgjengelig, men som regel får det ikke større konsekvenser enn at ingen gidder å lese en artikkel du har skrevet – eller i alle fall ingen utenfor ditt eget fagfelt. Hvis du skriver lærebøker risikerer du at studentene som bruker boka finner på kallenavn til deg, og parodierer skrivestilen din for å gjøre narr av deg. (Jeg husker ei viss bok som fikk gjennomgå i studietida…).

Hvis leger ikke klarer å gjøre seg forstått av pasienter, er det mye verre og potensielt farlig. Legestudenter lærer å kommunisere bedre med pasienter gjennom faget «klinisk kommunikasjon». Offentlige instanser og de som jobber der burde kanskje gjennomgå tilsvarende opplæring? Uklar språkbruk på diverse offentlige nettsider er kanskje ikke direkte livsfarlig på samme måte, men det er frustrerende og kan bidra til økte sosiale forskjeller. Det høres dramatisk ut, men jeg tror det er helt reelt. Ta NAVs nettsider, som jeg skreiv om i forrige innlegg. Å finne informasjon på NAVs sider og  å tolke den riktig er ikke lett! Ganske mange nordmenn sliter med å lese, og man trenger absolutt ikke være analfabet for å synes at NAVs tekster er veldig tunge og vanskelige å forstå. De som finner ut av det og klarer å få det de har krav på, er gjerne de mest ressurssterke. Dårlig, vanskelig språk er en barriere mellom folk og rettighetene deres.

Språkrådet og Direktoratet for offentlig forvaltning og IKT samarbeider om prosjektet Klarspråk, som jeg synes er et veldig prisverdig prosjekt! På nettsidene finner man blant annet spalten Tåkeprat, der man finner eksempler på «tåkedotter»; håpløst uklare formuleringer. Her er en liten smakebit:

Delprosjektets sentrale aktivitet. Delprosjektene starter ut med bakgrunn i en beskjært variant av sine prekvalifiseringsskisser. I disse står ikke synergieffekter på nasjonalt nivå sentralt. Aktiviteten skal utrede og bevirke en arbeidsdeling mellom miljøene hva angår utvikling og utprøving av programsystemer, gjennomført undervisning og dokumenterte erfaringer, slik at tilsiktede synergieffekter gradvis oppnås.

Finnes det en eneste bruk av ordet synergieffekt som ikke passer inn i en omgang bullshit-bingo?

Min venninne Gunnhild, som er en kløpper i å uttrykke seg klart og konsist, pleier å be folk forklare hva de mener når de har skrevet en lang og kronglete setning. Når de har forklart hva setninga betyr, sier hun: «kan du ikke bare skrive det?» En utmerket leveregel.

Skrevet av Eli Anne

november 12, 2010 kl. 23:11

5 svar

Abonner på kommentarer med RSS.

  1. Tør jeg spørre hvilken bok..? :p

    hvitskygge

    november 13, 2010 ved 03:04

    • Hehe…la oss si at det var en metodebok med en tittel som henspiller på mytologi ;-)

      Eli Anne

      november 13, 2010 ved 15:15

  2. For noen merkelige tester! Jeg er mye mer interessert i helse enn klima, og dermed har jeg et mer feminint språk …eh? Hvorfor het ikke testen «test dine helse- og klimakunnskaper»? (Jeg testet akkurat meg selv som matvareforbruker på dagbladet.no, og der fikk jeg blant annet vite følgende: «Du er litt mer vanedyr i forhold til å prøve ut nye frukt og grønnsaker, men er fremdeles det mest eksperimenterende av samtlige forbrukergrupper.»)

    Gunnhild

    november 15, 2010 ved 08:23

    • Jeg synes dessuten det er veldig merkelig at «klima» skal være så maskulint – ville ikke biler eller våpen være et mer naturlig «maskulint» tema?

      Eli Anne

      november 16, 2010 ved 10:43

      • Jo, men da mennene skjønte at «klima» innebar vanskelig sjargong og mye tall og en del kjemi, trykket de det til sitt bryst. Klimaet, altså.

        Gunnhild

        november 16, 2010 ved 11:12


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: