Archive for the ‘gøy’ Category
100 unnskyldninger og en fin sang
Opplysningskontoret slår til med et gullkorn: NSB har 100 unnskyldninger for snø.
Vi er langt bedre rustet til vinteren i år enn ifjor, sier informasjonsrådgiver Bjørnar Brandzæg i NSB. Ledelsen har vært på studietur på Grønland og lært mange nye unnskyldninger ved hjelp av eskimoenes 100 ord for snø
Jeg er ikke 100 % sikker på at dette er satire faktisk…Uansett, det er vinter, snø og snart jul. Nyt synet av lingvister som synger:
Historie
Ny morsom 404-side fra UiO – denne gangen er det HF (som kom “på lufta” i dag, som man sier – eller sier man egentlig det når det er internett?)
SNOOTY og *FRENCH – refleksjoner rundt optimalitetsteori
Advarsel: Denne posten er mest for lingvister. Og kanskje mest for lingvister som har en viss kjennskap til OT. Gode gamle optimalitetsteori, med sin generator, sine restriksjoner og sin evaluator. Sine tabeller, kryptiske forkortelser (*SS, IDENT, ONS for å nevne noen), og sin pekende hånd, så sjarmerende out of place midt i formelt utseende serious business-tabeller.
Vent nå litt, “tabeller”? Alle som har drevet med OT veit at dette ikke er noen alminnelige, simple “tabeller”. Nei, dette er tablåer. Eller, unnskyld meg, tableauxer.
Lance Nathan har skrevet en eksellent artikkel om temaet, som alle bør lese. Her er en liten smakebit:
The question that remains unanswered throughout the OT literature, however, is the following. If these things are clearly “tables,” why call them tableaux? I propose to answer this question within an OT framework, as follows.
First, we need to postulate the following two constraints:
- Snooty: Be as pretentious as possible when writing an academic treatise.
- *French: Avoid using French.
Og derifra blir det bare bedre…
Knut Nærum blogger om språk
Knut Nærum har skrevet et innlegg på Klarspråk, et nettsted som er et samarbeid mellom Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT.
I det siste har det vært en enormt fokus på språket her i landet. Noen mener at vi står ovenfor et vann skille. De mest bekymrede frykter for at norsk språk i løpet av mellom 20-50 år kommer til å gå nedenom og rett vest. Da kommer norsk bare til å bli snakket av en liten gruppe spesielt interesserte, litt på samme måte som de som har trebåt i dag eller skriver limerick. Det er koselig og gammeldags, men ganske sjelden og så pass spesielt at de som gjør det, pleier å ha stort skjegg å være med i en egen klubb.
Ganske snedig, jeg gjorde flere mentale “double-takes” før jeg skjønte greia. Kjære Knut Nærum, du burde bli æres-lingvistiker!
Bli detektiv!
Phrase Detectives er et spill med et godt formål – å samle inn data om anaforer.
Spillet består av et korpus med til sammen 1,2 millioner ord, henta fra Wikipedia og Project Gutenberg. Spillerne skal være detektiver og angi hvilket element en anafor refererer til. Noen ganger blir man bedt om å si seg enig eller uenig i avgjørelsene til de andre detektivene.
Massimo Poesio ved University of Essex, er en av skaperne av spillet, utdyper:
The game collects 8 judgments for every anaphoric expression, and each interpretation is validated by 5 other players, so that the data can also be used to study disagreements in anaphoric interpretation. We have collected over 700,000 anaphoric judgments in this first year and around 300,000 validations.
Jeg har prøvd spillet, og det er litt festelig, men instruksjonene kan være litt vanskelige å forstå. Særlig for lingvister kan begrepsbruken være forvirrende, fordi man har prøvd å gjøre det forståelig for alle, også de uten språkvitenskapelig bakgrunn. Jeg syntes det hjalp å se nøye på eksemplene, og gjøre som det er gjort i dem:
Det er litt teknisk tull, for eksempel er det vanskelig å velge ord som er inni fraser, og noen ganger har den automatiske taggeren bomma veldig. Men det er verdt å prøve! Det trekkes premier i form av Amazon-gavekort hver dag, og jeg vant faktisk et i går. Lykke til, detektiver!
W3 HOLD THESE TRUTHS 2 B SELF-EVIEDNT
Jeg kom over en bra ressurs på nettet: The English-to-12-Year-Old-AOLer Translator. Den setter all tekst i CAPS LOCK, erstatter “to” med 2, “be” med B og setter generelt inn utropstegn og diverse der det passer (som generelt er de fleste steder). Jeg liker å se for meg en kvisete tenåring i kjellerstua til mor og far som skriver i en rasende fart.
For vår felles forlystelse valgte jeg å la den oversette den første setninga i den amerikanske uavhengighetserklæringa:
We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.
W3 HOLD THESE TRUTHS 2 B SELF-EVIEDNT TAHT AL MEN R CR3AETD EQUAL TAHT THEY R ENDOW3D BY THERE CREA2R WIT CERTANE UNALEINABLE RIGHTS TAHT MONG TH3SE R LIEF LIEBRTY AND TEH PURSUIT OF HAPIENS!1!111 WTF LOL
Særlig slutten er søt.
Røykehekser og vaskehekser
I denne artikkelen i Dagbladet på nett, får vi vite at Aust-Agder tingrett har slått fast at det ikke er straffbart å kalle noen for ei heks. Som skjellsord er heks kanskje ikke av de mest vanlige, men mannen det er snakk om stoppa ikke der. I en tekstmelding kalte han samtidig søsteren sin for røykeheks og vaskeheks. Dagbladet informerer oss om at:
Hun ble kalt for «røykeheks» fordi hun røkte og «vaskeheks» fordi hun er vaskehjelp.
I fall vi ikke skjønte hva sammensetningene skulle bety. Røykeheks er vel relativt lett å tolke, mens vaskeheks er litt mindre opplagt – er det ei heks som liker å vaske, ei heks som vasker mye, eller (som i dette tilfellet) ei heks som har som jobb å vaske? Sammensetningene består av et verb og et substantiv, noe som ikke er uvanlig i norsk – vi finner det i sammensetninger som lesebok, svømmeklubb og kjøretur.
Som i mange andre sammensetninger ser vi i de tre eksemplene over at det førte leddet i sammensetningene spesifiserer det siste leddet. En svømmeklubb er ikke en hvilken som helst klubb, det er en klubb for de som driver med svømming. En kjøretur er en tur med bil, i motsetning til f.eks. en gåtur eller en sykkeltur. Lesebok er litt mer vrien; ved første øyekast virker det som en pleonasme å spesifisere at ei bok er til å lese i – er ikke alle bøker det? Nei, for det første finnes det jo skrivebøker. Og for det andre har ordet lesebok fått den mer spesifikke betydninga ‘bok som skolebarn bruker til å lære å lese’.
Men hva er grunnen til at mannen valge å kalle søstera si for røykeheks og vaskeheks? Å røyke blir av mange sett på som noe negativt, noe som kan være litt av bakgrunnen for ordet røykeheks. Mannens søster er ikke bare ei heks som røyker, hun er også ei heks fordi hun røyker. Når det gjelder betegnelsen vaskeheks er det kanskje også noe av det samme som er bakgrunnen for valg av ord – å jobbe som vaskehjelp er desverre noe mange ser ned på, og jeg vil tippe at det er det som er bakgrunnen for valget av ordet vaskeheks.
"Rock out with your cock out"
Jeg kom over en tråd full av morsomme en-linjers-rim på Something Awful, og bestemte meg for at jeg skulle bevare de morsomste for ettertida:
Rock out with your cock out
Roll out with your hole out!
Jump out with your hump out
Prance with your lance
jam out with your clam out
Hang out with your wang out
chill out with your bill out
Chump out with your stump out
Kick out with your dick out
I will wig out with my twig out
Jetski with your tits free
Lapse out with your flaps out
spin out with your pin out
munch out with your bunch out
Chill out with your drill out
Weed out with your steed out
Poke a fella wit’ yo’ umbrella
Get take out while you make out
Jump out with your pump out
Stick your innuendo in her end-o
Practice Domination with her abomination
Scuba out with your tuba out!
dance on the ground and wave your genitals around
tango with your wango
Be all callous with your phallus
Flame out with your shame out
Shimmy about with your jimmy out
Roll out with your mole out
Bong out with your dong out
pass out with your ass out
World scale language faculty?
Ville du studert engelsk ved dette fakultetet? Det er tross alt i verdensklasse, unnskyld, verdensskala…
