Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for the ‘kommunikasjon’ Category

Menn og kvinner, faguttrykk og tåkedotter

with 5 comments

Aftenpostens feminine og maskuline språkquiz kan avsløre at jeg er ørlite grann mer feminin enn maskulin – jeg fikk 12 av 12 rette på den medisinske quizen, men bare 11 av 13 på klimaquizen. Det slår alltid an med saker om forskjellen mellom menn og kvinner, og når det hele kan vinkles inn på det språklige er det helt uslåelig!

Det viser seg nemlig ifølge en undersøkelse Språkrådet har gjort om fagspråk at kvinner kan flere medisinske ord og uttrykk mens men er bedre på ord og uttrykk som har med klima og klimaendringer å gjøre. Akkurat det er ganske lite interessant – eller i det minste synes jeg ikke det er særlig lingvistisk interessant. Menn og kvinner har statistisk sett ulike interesser, og dette gjenspeiles i språket. Ganske banalt egentlig, i det store og det hele en ikke-sak. Som så ofte ellers skjuler det virkelig spennende seg lenger nede i artikkelen:

Tre av ti over 60 år vet ikke at negativt prøvesvar betyr gode nyheter for pasienten. I befolkningen er det en av fem som misforstår uttrykket, som betyr at prøveresultatet ikke tyder på sykdom.

Fagspråk kan være vanskelig og lite tilgjengelig, men som regel får det ikke større konsekvenser enn at ingen gidder å lese en artikkel du har skrevet – eller i alle fall ingen utenfor ditt eget fagfelt. Hvis du skriver lærebøker risikerer du at studentene som bruker boka finner på kallenavn til deg, og parodierer skrivestilen din for å gjøre narr av deg. (Jeg husker ei viss bok som fikk gjennomgå i studietida…).

Hvis leger ikke klarer å gjøre seg forstått av pasienter, er det mye verre og potensielt farlig. Legestudenter lærer å kommunisere bedre med pasienter gjennom faget «klinisk kommunikasjon». Offentlige instanser og de som jobber der burde kanskje gjennomgå tilsvarende opplæring? Uklar språkbruk på diverse offentlige nettsider er kanskje ikke direkte livsfarlig på samme måte, men det er frustrerende og kan bidra til økte sosiale forskjeller. Det høres dramatisk ut, men jeg tror det er helt reelt. Ta NAVs nettsider, som jeg skreiv om i forrige innlegg. Å finne informasjon på NAVs sider og  å tolke den riktig er ikke lett! Ganske mange nordmenn sliter med å lese, og man trenger absolutt ikke være analfabet for å synes at NAVs tekster er veldig tunge og vanskelige å forstå. De som finner ut av det og klarer å få det de har krav på, er gjerne de mest ressurssterke. Dårlig, vanskelig språk er en barriere mellom folk og rettighetene deres.

Språkrådet og Direktoratet for offentlig forvaltning og IKT samarbeider om prosjektet Klarspråk, som jeg synes er et veldig prisverdig prosjekt! På nettsidene finner man blant annet spalten Tåkeprat, der man finner eksempler på «tåkedotter»; håpløst uklare formuleringer. Her er en liten smakebit:

Delprosjektets sentrale aktivitet. Delprosjektene starter ut med bakgrunn i en beskjært variant av sine prekvalifiseringsskisser. I disse står ikke synergieffekter på nasjonalt nivå sentralt. Aktiviteten skal utrede og bevirke en arbeidsdeling mellom miljøene hva angår utvikling og utprøving av programsystemer, gjennomført undervisning og dokumenterte erfaringer, slik at tilsiktede synergieffekter gradvis oppnås.

Finnes det en eneste bruk av ordet synergieffekt som ikke passer inn i en omgang bullshit-bingo?

Min venninne Gunnhild, som er en kløpper i å uttrykke seg klart og konsist, pleier å be folk forklare hva de mener når de har skrevet en lang og kronglete setning. Når de har forklart hva setninga betyr, sier hun: «kan du ikke bare skrive det?» En utmerket leveregel.

Written by Eli Anne

november 12, 2010 at 23:11

Full kroppsvask skal foretas i dagens polykulturelle samfunn

with 5 comments

Vi lingvister blir ofte kritisert/gjort narr av fordi vi synes at ”alt er greit” når det gjelder språk. Familie og venner liker å spørre meg hva som er det ”riktige” av to ulike måter å si ting på, og gang på gang må jeg skuffe dem med å si at begge deler er ok. Med unntak av taleglipper eller skader på språket er det ikke ofte at talere snakker ”feil” eller ugrammatisk. Det finnes varianter og dialekter som avviker fra slik majoriteten av norsktalende vil si noe, men det er snakk om nettopp variasjon, ikke feil.

Dette betyr ikke at det ikke er mulig å uttrykke seg klønete, tungt og uforståelig – tvert imot skjer det ganske ofte. Ta denne setninga, fra trivselsreglene til en svømmehall:

Før en går i svømmehallen eller badstuene, skal kroppsvask utføres med såpe (uten badetøy).

Hva er galt med å si ”alle som skal bade må vaske kroppen med såpe”? Når man skal uttrykke seg skriftlig, og særlig når det skal være litt formelt, går mange helt av skaftet med stivt og tungt språk. Resultatet er ofte både sørgelig og uforståelig. Jeg har de siste månedene hatt behov for å forholde meg til NAV og deres regelverk når jeg har søkt om foreldrepenger, og det er en opplevelse som kan få den beste til å rive seg i håret:

Dersom arbeidsgiveren din utbetaler full lønn i permisjonstiden og krysser av for dette på inntektsopplysningsblanketten og dessuten krysser av for at han/hun krever foreldrepengene utbetalt til seg, regnes det som at arbeidsgiveren søker om refusjon fra folketrygden. Du som arbeidstaker må selv søke om foreldrepenger for at arbeidsgiveren din skal få refusjon.

Javel nei, ok. Dersom arbeidsgiveren krever foreldrepengene utbetalt til seg? Et monster av en setning, med innledende leddsetning av episke dimensjoner. Relasjonen mellom den første og den siste setninga er mildt sagt uklar. Etter mye finlesing skjønner man at det dreier seg om følgende:

Hvis arbeidsgiver fortsetter å gi deg lønn mens du har permisjon, må han søke om refusjon av disse pengene fra folketrygden. For å gjøre det, må han krysse av for følgende på inntektsopplysningsblanketten:

  1. At han utbetaler lønn i permisjonstida.
  2. At han krever foreldrepengene utbetalt til seg.

For at arbeidsgiveren skal få refundert lønna han betaler deg mens du har permisjon, må også du søke om foreldrepenger.

Se så! NAV burde ansette meg som tekstforfatter! ;-)

En hyppig synder når det kommer til ugjennomtrengelig tekst er nettsidene til diverse universiteter. Ikke så rart egentlig, for forskerne sitter ofte med nesa laaangt nede i sine prosjekter, og så skal de skrive sammendrag av det hele til universitetets nettsider. Resultatet er interne, innviklede tekster som ikke egentlig treffer noen tenkelig målgruppe. Her er ett eksempel, en beskrivelse av et pågående forskningsprosjekt:

Prosjektets hovedmål er å studere kosmopolitiske og (post)nasjonale tendenser i konstruksjonen av et kulturelt selv i dagens polykulturelle samfunn.

Mobiliseringen av samfunnet i et demokratisk, selvbestemmende fellesskap forutsetter en viss grad av kulturell integrasjon av befolkningen. Med svekkelsen av den tradisjonelle, monokulturelle nasjonalstaten må slik integrasjon finne sted på nye, postnasjonale og kosmopolitiske måter, og håndtere nye, flerkulturelle problemstillinger.

Litteratur danner et forskningsfelt som gjør det mulig å studere forestillinger om både livsformer, reaksjonsmønstre, konfliktstrukturer og mestringsstrategier i det senmoderne, globaliserte samfunn. Materialet er litteratur, film og andre kulturytringer.

Jeg måtte spørre en litteraturviter om forklaring, og hun kunne forklare meg at det dreier seg om ”en analyse av tekster for å undersøke flerkulturalitet, moderne kultur og individet i det moderne samfunn” (takk Mari!). Kunne de ikke bare skrevet det?

Written by Eli Anne

november 9, 2010 at 23:59

Publisert i fagspråk, kommunikasjon

Historie

with 3 comments

Ny morsom 404-side fra UiO – denne gangen er det HF (som kom «på lufta» i dag, som man sier – eller sier man egentlig det når det er internett?)

denne siden er historie

Written by Eli Anne

juni 21, 2010 at 15:22

Publisert i gøy, kommunikasjon

Ikke bestått?

with 12 comments

UiO driver og lanserer nye nettsider. De ser jo fine ut, men det går kanskje litt fort i svingene iblant? Det var i alle fall min første tanke da jeg så denne sida:

404 - siden er ikke bestått

Sikre kilder (Hei Ram!) forteller meg imidlertid at dette slett ikke er hastverksoversettelse, men en intendert vits! Og jommen stemmer det ikke, jfr. Naturhistorisk museums «denne siden er utdødd»

denne siden er utdødd

Og TF’s «denne siden er ekskommunisert». LOL:

denne siden er ekskommunisert

Written by Eli Anne

juni 15, 2010 at 12:22

«Er Jonas og Jens MK Ultra kandidater [sic] med biorobot-adferd?»

with 15 comments

Ja se det kan noen og enhver lure på. Ok, kanskje ikke noen og enhver, men i alle fall noen.

La oss stille opp hypotesen at så vel Jonas som Jens er MK Ultra programmerte kandidater. ”Teknologisk sett” vil det innebære at de mottar sine instrukser utenfra, ikke bare som direktiver eller instrukser på hemmelige Bilderberg-møter, men også som trådløs feed gjennom luften ! Mao. at noen ved et kontrollpanel styrer Stoltenberg og Støre lik buktalere eller dukketeaterdukker…!

Hvor sannsynlig jeg synes det høres ut at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre er «bio-roboter», trenger jeg vel ikke å si noe mer om. Men så blir det interessant.

Som en kuriositet kan det nevnes at Jonas og Jens, hver for seg er blitt konfrontert om chemtrails. Begge disse samtalene har endt med at så vel Jonas som Jens har ytret ordene ”Ikke bra !” og forlatt åstedet, uten å si “Hei”, “Ha det” eller rundet av sine sjeldne folkelige samtaler på en verdig måte.  ”Ikke bra” – er vel ikke en setning som er verdig en statsråd ? Så vel subjekt som verb mangler jo. Ordene falt om samme tema, på samme måte, uavhengig av hverandre om TABU-tema nr. 6. Mottar de samme trådløse mind control feed til tider…tema for tema ?

Dette er oppsiktsvekkende påstander, men vi kan ikke forvente mindre. Og attpåtil med argumenter av grammatisk karakter.  «Ikke bra» er ifølge artikkelen en «setning» som ikke er verdig en statsråd. Nei, og en setning er det jo heller ikke, men en adjektivfrase. Hvorfor noen velger å ikke avslutte en samtale med «ha det», kan vi jo spekulere i – uten at jeg i utgangspunktet synes det er så veldig uvanlig. At frasen «ikke bra» mangler verbal og subjekt blir et svakt argument hvis artikkelforfatteren mener at de heller burda sagt «ha det» – her er det riktignok et verbal, men ikke noe subjekt. «Hei» har ingen av delene.

Mener artikkelforfatteren at statsråder alltid må ytre seg i fullstendige setninger? For i så fall tror jeg vedkommende er dømt til å bli skuffa. Faktum er at vi bruker hele setninger i grammatisk forstand (dvs med minimum subjekt og verbal) mye sjeldnere i tale enn mange tror. Nøling, rettelser og ufullstendige setninger er veldig vanlig, men vi «redigerer» dem vekk når vi prosesserer tale.

Her er en transkripsjon av en tale av ingen andre enn Jens Stoltenberg selv, henta fra boka Norsk er et lite språk som er i ferd med å dø ut og andre myter om språk*.

øh og det som er spennende når arbeiderpartiet lager programmer er atte det er jo ikke det blir jo virkelighet asså … eh når når for eksempel auf tok opp på vårt landsmøte #for #noen #år #siden at det skulle #bli gratis skole#bøker i videregående skole … nå er det gratis skoleb- #skoleb-bøker i videregående skole … øh når vi for eksempel sa at alle skulle ha .. pensjon fra to og seksti år .. så vedtok vi det og så nå har det blitt virkelighet

Det virker ikke spesielt veltalende når det skrives ned, gjør det vel? Her er skriftspråksversjonen:

Det som er spennende når Arbeiderpartiet lager programmer er at det blir virkelighet. Når for eksempel AUF tok opp på vårt landsmøte for noen år siden at det skulle bli gratis skolebøker i videregående skole, så ble det gratis skolebøker i videregående skole. Og når vi for eksempel sa at alle skulle ha pensjon fra sekstito år, så vedtok vi det, og nå har det blitt virkelighet.

Prøv å høre etter på hva folk egentlig sier, altså formen, istedenfor innholdet, og jeg lover at du vil bli overraska over hvor annerledes tale er fra skrift. At både Støre og Stoltenberg bruker uttrykket «ikke bra» er ikke akkurat så utrolig påfallende – språket er fullt av faste uttrykk som dette, og ofte bruker vi dem som enheter uten å tenke over hva de er bygd opp av.

Vi går videre i Nyhetsspeilet-artikkelen:

Som TV-figur er det Jens som tar biorobot-kaka av de to: Alltid med samme tonefall, med enkle setninger som lyder lik en oppvakt ungdomsskoleelev, med fravær av spontanitet, improvisasjon og forvirring, uten antenner for det som rører seg blant folk flest, og uten initiativer som ikke kommer fra NWO…

Tja, hva skal vi si til dette?Det er vanskelig å tilbakevise påstander som ikke er underbygd med noen form for bevis. Jens Stoltenberg snakker med samme tonefall hele tiden? Sammenligna med hvem da? Hva betyr denne påstanden egentlig? Fravær av spontanitet og improvisasjon er kanskje ikke så rart hos en statsminister, det er vel naturlig å anta at han planlegger hva han skal si i større grad enn gjennomsnittet av oss. Og hvordan avgjør man hvorvidt et utsagn er spontant eller ikke? Her trengs det flere kriterier.

* Fløgstad, Guro og Anders Vaa 2010 (Kagge).

Written by Eli Anne

mars 24, 2010 at 15:10

Publisert i kommunikasjon, lol, uttrykk

Knut Nærum blogger om språk

with 2 comments

Knut Nærum har skrevet et innleggKlarspråk, et nettsted som er et samarbeid mellom Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT.

I det siste har det vært en enormt fokus på språket her i landet. Noen mener at vi står ovenfor et vann skille. De mest bekymrede frykter for at norsk språk i løpet av mellom 20-50 år kommer til å gå nedenom og rett vest. Da kommer norsk bare til å bli snakket av en liten gruppe spesielt interesserte, litt på samme måte som de som har trebåt i dag eller skriver limerick. Det er koselig og gammeldags, men ganske sjelden og så pass spesielt at de som gjør det, pleier å ha stort skjegg å være med i en egen klubb.

Ganske snedig, jeg gjorde flere mentale «double-takes» før jeg skjønte greia. Kjære Knut Nærum, du burde bli æres-lingvistiker!

Written by Eli Anne

februar 19, 2010 at 15:56

Publisert i gøy, kommunikasjon

Et vanskelig valg

leave a comment »

Nettleseren min vil ha meg til å ta stilling til et viktig spørsmål. Jeg vet ikke hva det er. Jeg vet heller ikke hva jeg bør velge, men det har med security å gjøre, så nåde meg om jeg velger feil.

Jeg tok sjansen og valgte boksen nederst til venstre, og det gikk heldigvis bra. Puh!

Written by Eli Anne

juni 18, 2009 at 10:03

Publisert i bilder, kommunikasjon, wtf?

Røykehekser og vaskehekser

leave a comment »

I denne artikkelen i Dagbladet på nett, får vi vite at Aust-Agder tingrett har slått fast at det ikke er straffbart å kalle noen for ei heks. Som skjellsord er heks kanskje ikke av de mest vanlige, men mannen det er snakk om stoppa ikke der. I en tekstmelding kalte han samtidig søsteren sin for røykeheks og vaskeheks. Dagbladet informerer oss om at:


Hun ble kalt for «røykeheks» fordi hun røkte og «vaskeheks» fordi hun er vaskehjelp.

I fall vi ikke skjønte hva sammensetningene skulle bety. Røykeheks er vel relativt lett å tolke, mens vaskeheks er litt mindre opplagt – er det ei heks som liker å vaske, ei heks som vasker mye, eller (som i dette tilfellet) ei heks som har som jobb å vaske? Sammensetningene består av et verb og et substantiv, noe som ikke er uvanlig i norsk – vi finner det i sammensetninger som lesebok, svømmeklubb og kjøretur.

Som i mange andre sammensetninger ser vi i de tre eksemplene over at det førte leddet i sammensetningene spesifiserer det siste leddet. En svømmeklubb er ikke en hvilken som helst klubb, det er en klubb for de som driver med svømming. En kjøretur er en tur med bil, i motsetning til f.eks. en gåtur eller en sykkeltur. Lesebok er litt mer vrien; ved første øyekast virker det som en pleonasme å spesifisere at ei bok er til å lese i – er ikke alle bøker det? Nei, for det første finnes det jo skrivebøker. Og for det andre har ordet lesebok fått den mer spesifikke betydninga ‘bok som skolebarn bruker til å lære å lese’.

Men hva er grunnen til at mannen valge å kalle søstera si for røykeheks og vaskeheks? Å røyke blir av mange sett på som noe negativt, noe som kan være litt av bakgrunnen for ordet røykeheks. Mannens søster er ikke bare ei heks som røyker, hun er også ei heks fordi hun røyker. Når det gjelder betegnelsen vaskeheks er det kanskje også noe av det samme som er bakgrunnen for valg av ord – å jobbe som vaskehjelp er desverre noe mange ser ned på, og jeg vil tippe at det er det som er bakgrunnen for valget av ordet vaskeheks.

Written by Eli Anne

mars 4, 2009 at 08:24

Publisert i gøy, kommunikasjon

Kom nærmere…

with one comment

Det ser ut til at det har blitt et fast innslag her på bloggen å påpeke tilfeller av feilslått kommunikasjon.

Bildet til høyre viser et fantastisk eksempel på et tilfelle der plassering av en plakat, sammen med en tvetydighet mellom en bokstavlig og en metaforisk tolkning, skaper en uforutsett konsekvens.

Written by Eli Anne

november 26, 2008 at 12:31

Publisert i bilder, kommunikasjon

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.