Archive for the ‘tegneserier’ Category
Sukk
Dagens Nemi:
Kvinner prater bare så himla mye, am I right? Nei. Nei, du er ikke det. Se tidligere innlegg om temaet. Se Mark Libermans artikkel i Boston Globe. Utdrag:
As it happens, there are many scientific studies that count the words used by females and males in a variety of same-sex and mixed-sex interactions: phone conversations, interviews, group discussions, and so on. These are always time-limited situations-a few minutes to a few hours of talking-not recordings across the whole range of people’s daily activities. But together, these studies involve thousands of speakers of many ages, regions, languages, and cultures.
The findings? According to a 1993 review of the scientific literature by researchers Deborah James and Janice Drakich, “Most studies reported either that men talked more than women, either overall or in some circumstances, or that there was no difference between the genders in amount of talk.” The research since that review, including counts from my own research, follows the same pattern.
Se også Libermans blogginnlegg. Og slutt nå for guds skyld å spre denne myten. Den er dum, usann og irriterende.
Burkina Fasoere
Det er vanskelig å vite hva man skal kalle personer fra ulike land eller steder. Umiddelbart virker det ikke logisk at det heter en nordmann, men en danske og en svenske - mens en person fra Finland er en finne, ikke en “finske“. Dette er et område der språket er uforutsigbart, og i mange tilfeller må en pent finne seg i å lære hva den korrekte termen er.
Innen Norges grenser er mulighetene svært mange – vi har blant annet:
buer (koperviksbu)
bygger (lensvikbygg)
døler (kvindøl)
dølinger (odøling)
egder (austegd)
enser (osloenser)
fjerdinger (lang(e)nesfjerding)
heringer (lundhering)
itter (arendalitt)
værer (en kvamvær)
væringer (nærøyværing)
sokninger (jevnakersokning)
strandinger (leinstranding)
unger (krokunge, en som kommer fra Kroken)
…og flere andre.
Det blir ikke noe lettere når det er snakk om mennesker fra fjerne land, som Rocky og kameraten reflekterer over her (trykk på bildet for å se større versjon)
Rockys venn har oversett et mulig navn på en person fra Nigeria – en nigerer, som er språkrådets anbefaling (Språkrådets oversikt over stedsnavn og innbyggernavn).
Hva man skal kalle en person fra Burkina Faso gjøres ekstra vanskelig av at navnet er todelt. Skal man sette på en endelse på første del, på siste del eller på begge? Med andre ord, heter det burkiner faso, burkina fasoer eller burkiner fasoer? Eller noe helt annet? Svaret er ikke åpenbart. Men, heldigvis kan språkrådet råde oss til at en person fra Burkina Faso kaller man – en burkiner. Så lærte man noe nytt i dag også!
Asbestfri frokostblanding
Den nyeste XKCD-stripa setter fokus på samtalemaksimer og konversasjonelle implikaturer. Språkfilosofen Paul Grice formulerte samtalemaksimene, som vi stort sett følger i all språklig kommunikasjon. De er som følger:
1) Vær oppriktig
2) Vær passe informativ
3) Vær relevant
4) Vær klar, unngå tvetydigheter.
Dette er deskriptive maksimer, de er observasjoner av hvordan de fleste mennesker vanligvis bruker språket, ikke påbud (selv om vi kan si at kommuniksjonen lettere bryter sammen hvis man ikke overholder maksimene). Siden vi mennesker er flinke til å lete etter mening, regner vi med at når reglene blir brutt, er det en mening bak det, fordi vi regner med at samtalepartneren er rasjonell og samarbeidsvillig. Så hvis jeg spør en venn om å bli med på kino en kveld, og hun svarer ” jeg skal ha eksamen i morgen”, bruker jeg min kunnskap om verden til å tolke det (tilsynelatende) irrelevante svaret hennes: når man skal ha eksamen, pleier man å forberede seg, gjerne ved å lese. Da har man ikke tid til å gå på kino.
I bildet over er det altså den tredje maksimen som brytes. Hvorfor er det relevant at frokostblandinga ikke inneholder asbest? Det er jo mye annet den ikke inneholder, for eksempel saltsyre, klorin og kvikksølv. Vi sier at ytringen inneholder en konversasjonell implikatur. Vi går ut i fra at ytringen er relevant, og for å få det til å “gå opp” må vi legge til noe som ikke er eksplisitt sagt på frokostblandingspakka, nemlig at de andre frokostblandingene faktisk inneholder asbest. Produsentene har likevel sitt på det tørre, fordi dehar ikke sagt noe eksplisitt om de andre frokostblandingene – bare at deres egen blanding ikke inneholder asbest.
Tvungen selverkjennelse

(fra xkcd.com)
Youtube-kommentarer er berykta på internettet for å være selve bunnslammet; det man finner der er egnet til å få det mest positive menneskesyn til å forvitre og svinne hen til fordel for et kynisk syn på menneskeheten. Både form og innhold er ofte så absurd at det ikke med sin beste vilje er mulig å tolke de kommunikative intensjonene til avsenderen (hvis det er noen der i det hele tatt).
haha no offense to black ppl but heres a halloween joke ok a baby was given wings by god so the baby asked god “does this mean im an angel?” and god laughed & said “nah niggah youre a bat happy halloween”Subscire then
sheesh ur so fat and curly-haired u lesbian freak
do they cut them selfs no MCR IS NOT EMO!!!!!!!
Xkcd har kommentert dette tidligere:

Men siden life imitates art, som man sier, har youtube nå lansert en audio preview-funksjon, slik at man kan velge å høre en elektronisk stemme lese opp det man har skrevet før man eventuent publiserer det. Så er jo spørsmålet om de som ikke har noe intelligent å si, kommer til å bruke denne funksjonen eller ikke… En slik funksjon hadde forøvrig vært nyttig på norske nettavisers kommentarfunksjon.
Søndags morra morro

(Trykk på bildet for å se en større versjon – fra xkcd.com.)
Selv om Klingon ikke tilhører den finsk-ugriske språkfamilien, er det likevel et interessant språk. Det er et konstruert språk, laget av en lingvist – Marc Okrand, på oppdrag fra Paramount Pictures. Klingonene er en rase med romvesener i tv-serien og filmene om Star Trek, og Okrand skapte bevisst et språk som hadde mange uvanlige trekk, for å understreke at språket ikke er menneskelig. Fonemsystemet inneholder for eksempel uvanlige kombinasjoner av lyder – det har en [v] men ikke en [f], og har ingen velare plosiver (som [k] og [g]). Målet med dette er at språket skal høres fremmed ut.
Også syntaktisk er Klingon designa slik at det skal være så uvanlig som mulig – ordrekkefølgen er OVS, en av de sjeldneste rekkefølgene i menneskelige språk. Her er en video der Mark Okrand forteller om hvordan Klingon ble til. Den er litt lang (21 minutter), men veldig interessant.





