Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for november 2008

Kom nærmere…

with one comment

Det ser ut til at det har blitt et fast innslag her på bloggen å påpeke tilfeller av feilslått kommunikasjon.

Bildet til høyre viser et fantastisk eksempel på et tilfelle der plassering av en plakat, sammen med en tvetydighet mellom en bokstavlig og en metaforisk tolkning, skaper en uforutsett konsekvens.

Written by Eli Anne

november 26, 2008 at 12:31

Publisert i bilder, kommunikasjon

Ikke-komposisjonalitet gir overskrift utilsiktet betydning

with one comment

Denne artikkelen fanget oppmerksomheten min da jeg vandret ensom langs internettets store, golde stepper:

Mobsters Give Head to Shopkeeper

A gang described as “idiots” by local police in Northern Italy tried to frighten a shopkeeper into paying protection money by sending him a severed donkey’s head.

The donkey however did not belong to the shopkeeper and did not upset him in the slightest. The wannabes were apparently attempting a copycat extortion racked taken from the popular Hollywood movie The Godfather.

A police spokesperson told reporters ,»But the man didn’t know the donkey, he didn’t own the donkey, he doesn’t care about donkeys. It didn’t make sense. It was the work of idiots.»

I tillegg til at historien er morsom i seg selv (å kalle disse skurkene for idioter må vel regnes som en grov underdrivelse), setter overskriften en ekstra piff på saken. Det å gi noen et hode er uskyldig nok på norsk, men på engelsk er å «give head» et idiom som ikke er komposisjonelt, det vil si at det har en konvensjonell betydning ut over betydningen til verbet give og substantivet head.

Written by Eli Anne

november 19, 2008 at 15:05

Publisert i grovt

Bruker vi oss språk eller språket?

with one comment

Last språktprat, after Eli Anne and Laila’s presentations on constructions, we ended up talking about benefactive constructions of the kind «jeg tar meg en tur» or «jeg spiser meg en brødskive».
Spanish is quite productive in the use of this structure, but some dialects have proven to have expanded the distribution of this construction: El Pais of Spain today has a fantastic example of this. Obama is quoted saying: «Tenemos que gastarnos dinero para sortear la recesion», lit.: «We have to spend us money to overcome recession». This is the suggested translation for «…we’re gonna have to spend money now to stimulate the economy.» The meaning of the benefactive construction is never clearer than here and not predictable from the syntactic composition VERB+REFL.
For me, as a native speaker of Spanish with a rather different dialect, it was hard to get the meaning of the construction at once. I think that what bothered me was the undetermined object «dinero» (money). If the construction would have been «Tenemos que gastarnos EL dinero… (def)» it would have sounded more acceptable. But I understand that this would have been a wrong translation since we are talking about spending money in general and not any particular amount. So, is determination essential to the benefactive generally and Spain is innovative in this use?
How does this work in the Norwegian examples? Is it possible to use this construction in Norwegian in other cases than the named above?

Looking forward to the Julefest!!

Written by Eli Anne

november 17, 2008 at 10:10

Publisert i Uncategorized

Frisører og parykker

leave a comment »

Som tidligere påpekt i bloggen her, er det slett ikke alltid at kommunikasjon ved hjelp av visuelle symboler fungerer like bra. Hvilket budskap er det for eksempel som skal overbringes til kundene når en frisør reklamerer med et skilt med tegning av en mann i parykk?

Written by Eli Anne

november 16, 2008 at 13:54

Publisert i bilder, wtf?

Dog will bight

leave a comment »

Det er søndag, og jeg befinner meg på Blindern, helt aleine på et timelærerkontor for å forberede forelesning i ex.fac språk. Denne gangen skal jeg plage studentene med temaet språkendring, og håper å finne mange gode eksempler jeg kan vise dem. Men før jeg begynner på arbeidet, måtte jeg selvsagt kaste bort litt tid på internettet. Heldigvis for leserne av Lingvisme førte min prokrastinering til et godt funn. Bildet til høyre viser en noe original staving av «bite», nemlig «bight». Engelsk er berykta for å ha en veldig lite gjennomsiktig ortografi, eller sagt på en annen måte, man staver ord på de best absurde måter. Skriftspråk er alltid mer konservativt enn talespråk, noe som fører til at det «henger etter» — talespråket endres, mens stavemåten ikke gjør det, noe som blant annet fører til «stumme bokstaver», som reflekterer en tidligere uttale av ordet. Vi har en del av disse i norsk også, men heldigvis ikke i like stor grad som i engelsk. Forfatteren av skiltet på bildet har åpenbart stavet ordet i analogi med «blight» og «tight», som rimer på «bite» men som skrives annerledes.

Written by Eli Anne

november 16, 2008 at 13:34

Publisert i ortografi

Språkprat igjen!

leave a comment »

Da var språkprats temakveld om konstruksjonsgrammatikk vel overstått, og oppmøtet var over all forventning! Jeg (Eli Anne) snakka litt om hva konstruksjonsgrammatikk er (egentlig Jennys bit, men hun var desverre sjuk i dag). Så presenterte jeg to konstruksjoner; way-konstruksjonen og «verbe seg til MÅL-konstruksjonen». Laila la fram «konstruksjoner på hjernen» og snakka om den psykolingvistiske realiteten til konstruksjoner. Det var gøy, og etterpå ble det litt diskusjon. Sånt varmer et lingvisthjerte!

Det faglige innholdet var meget bra.


Og selvsagt gikk vi og var sosiale på pøbben etterpå!

Written by Eli Anne

november 13, 2008 at 22:08

I can has lolcat-speak?

leave a comment »

Bilder av søte pusekatter (eller andre dyr, blant annet hvalrosser) har lenge florert på internettet, gjerne med en tekst under. Ofte framstilles det som om det er kattene som er avbildet som sier det som står under bildet, som i klassikeren til høyre. Bildene (eller kattene på bildene) kalles lolcats, eller lolkatter på norsk, etter akronymet LOL som står for laugh out loud. Kattene snakker ikke perfekt engelsk, men feilene de gjør er systematiske, som å bruke –z som den eneste flertallsendelsen, og has i stedet for have. Det finnes til og med et verktøy for automatisk oversettelse fra engelsk til lolcat! Can I have a cheeseburger blir til I can has cheezburger, hello blir til y halo thar, og good bye blir til gud bai.

Og selvfølgelig finnes det meta-lolkatter; lolkatter som kommenterer lolcat-speak:

Written by Eli Anne

november 13, 2008 at 13:11

Publisert i internettspråk, lolkatter

Spam og detektivabeid

leave a comment »

Jeg gikk nettopp inn i spamfolderen min, og der fant jeg noe som først gjorde meg perpleks, men som så viste seg å være skrevet i en hemmelig kode. Jeg følte meg som Mikke Mus som finner den skjulte beskjeden i en melding fra Spøkelseskladden!

Jeg åpna altså mailen og så dette:

who is your favorite? Vanquish
Introduced
Attachd
Gull
Repasture
Attachd
Longst
Embracements
Vanquish
Introduced
Tyrants
Repasture
Attachd
Contez
Introduced
Attachd
Longst
Introduced
Swindle
there is only one ...

Ingen bilder, ingen lenker, ingen oppfordring om å kjøpe noe eller sende 10 000 kroner til en konto i Nigeria. Den kommunikative intensjonen ved mailen var umulig å fastslå. Ville spammerne bare sende meg en poetisk melding å friske opp morgenen min med?

Men så oppdaget jeg koden. Så enkelt at det er genialt. Forbokstavene danner nemlig ord, og her er meldingen som ligger bak det bisarre «diktet»:

who is your favorite?
VIAGRA
LEVITRA
CIALIS
there is only one …

Navnene på tre potensmedisiner! Spammere er sleipe altså! Men jeg blei faktisk litt smigra … de stoler altså så mye på detektivferdighetene mine at de sender meg en kodemail! Nå skal det sies at dette kanskje egentlig ikke var intensjonen, for webmail stripper vekk HTML i mailer, så ved nærmere øyensyn var det ei lenke gjemt i mailen, som dukka opp som et vedlegg. Men likevel! Kanskje dette er en fruktbar spamme-strategi? De som dekoder slike meldinger blir muligens så fornøyde med seg selv at de ender opp med å kjøpe litt viagra?

Written by Eli Anne

november 11, 2008 at 07:10

Publisert i spam

Xenolingvistikk

with 2 comments

Tidligere på Lingvisme har jeg skrevet om Klingon, et konstruert språk som skal snakkes av romvesener og derfor har mange trekk som er sjeldne for menneskelige språk: et uvanlig foneminventar, OVS-ordstilling og så videre. Man kan jo lure på om det virkelig lar seg gjøre for mennesker å designe et språk som ikke er menneskelig — per definisjon kanskje en umulig oppgave. Hvis det finnes intelligente skapninger andre steder i universet, har de språk? Det virker rimelig å si at det er en stor sjanse for at de har det, men vil det være et språk vi mennesker kan lære oss? Eller i det hele tatt kjenne igjen som et språk?

En ting er at det sikkert vil være umulig for oss mennesker å uttale mange av lydene i et slikt utenomjordisk språk, for romvesener selvsagt ikke har den samme anatomien som oss. Det er ikke engang sikkert at de bruker de samme organene til å kommunisere med som de bruker til å puste og spise med slik som vi gjør. Kanskje de har et mer spesialisert taleorgan plassert et annet sted på kroppen? Kanskje de kommuniserer med lysglimt? Kanskje de kommuniserer med lyder så høyfrekvente eller lavfrekvente at vi mennesker ikke kan høre dem? Kanskje de kommuniserer med elektriske impulser? Uansett hvilken måte de bruker til å utveksle kommunikative signaler med, så er det et spørsmål som er enda mer fascinerende ved tanken på slike språk: vil mennesker være i stand til å forstå det konseptuelt sett, uavhengig av om vi kan oppfatte det rent fysisk? Kanskje er tankeprosessene til en rase som ikke er fra jorden så fremmede, og språket så langt utenfor det vi har på jorda at vi ikke vil kunne ha kapasitet til å lære det?

I språktypologi studerer man strukturelle likheter og forskjeller mellom språk. Målet er å kunne si noe om hva som er universelt for menneskelige språk. Hvilke aspekter ved språk er bestemt av våre kognitive evner og hvilke er bestemt av kulturelle faktorer? Vi kan komme et stykke på vei til å besvare disse spørsmålene, men det er alltid problemer. Hvis vi ikke finner et trekk i noe språk i verden, er det fordi det ikke er mulig for menneskelige språk å ha dette trekket, eller er det tilfeldig at vi ikke finner det? Kanskje et språk som døde ut for 20 år siden hadde nettopp dette trekket? Å få kontakt med andre intelligente vesener i universet vil være enormt stort på mange måter, men jeg tror mange ikke er klar over hvor stort det ville være for lingvistene — jeg selv sikler nesten ved tanken på å få studere et romvesenspråk! Da vil man virkelig kunne begynne å spekulere i hva som er artsspesifikt og hva som er universelt i ordets rette betydning: kanskje det typologene nå kaller universalier bare er «jordiversalier» og slett ikke gjelder for andre enn mennesker.

Written by Eli Anne

november 10, 2008 at 14:10

Publisert i typologi, xenolingvistikk

Normativisme i praksis

with 3 comments

Jeg har et svært delt forhold til språk. Som norsk morsmålstaler gremmer jeg meg for eksempel hver gang jeg hører folk som snakker om skjøkken og skjøleskap, og jeg må holde meg fra å gå bort å rette på dem (det fungerer like dårlig om det er familiemedlemmer eller vilt fremmede mennesker på trikken). Som lingvist tenker jeg derimot at så spennende det er å observere denne språkendringen mens den skjer.

Det er naturlig at språk endrer seg. Endringene skjer selvsagt ikke samtidig hos alle som taler et språk, men sprer seg gradvis. Dermed er scenen satt for normativisme. For oss som skiller mellom lydene først i ord som kjøkken og sjelden er det lett å tenke at det er galt å si skjøkken, men det er ikke noe mer galt i dette enn det er galt at vi ikke snakker helt likt i dag som det Ibsen gjorde, for eksempel.

Bildet viser et av de beste eksemplene jeg har sett på slik normativisme i praksis. Bildet er tatt i Oslo, og viser bakparten på en rimelig skitten lastebil. Noen har skrevet i møkka, «I wish my wife was this dirty.» Så er det en annen som har streket over was og rettet det til were.

Were
er den formelt og normativt «riktige» formen i en setning som dette, og er én av få rester av konjunktiv i engelsk. Konjunktiv brukes blant annet, som her, til å uttrykke at man ønsker noe. Selv om konjunktiv ses på som «riktig» når man skriver og snakker formelt engelsk, brukes det mindre og mindre, og er sannsynligvis på vei ut av det engelske språket.

Her har noen altså tatt seg bryet med å rette en engelsk setning som mange engelsktalende vil mene ikke er feil. Og ikke bare det, men setningen sto skrevet i møkka på en bil, og dét i Norge!

Får det blitt mer normativt?

Written by Eli Anne

november 6, 2008 at 17:17

Publisert i bilder, språkendring