Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Om kjø og kjorter

with one comment

Jeg har tidligere skrevet om hyperkorrigering, som er et fenomen der folk overappliserer en regel der den ikke skal appliseres, ofte fordi de er usikre på bruken (og nå lærte jeg forresten av Wikipedia at det finnes noe i golf som heter hyperkorrigering også!).

På engelsk har en vanlig type hyperkorrigering med subjekts- og objektsform av pronomen å gjøre. Mange engelsktalende får prentet inn at man ikke skal si «X and me», men «X and I». Man skal ikke si «Jennifer and me went to the mall», men «Jennifer and I went to the mall». For å være sikre på å ikke gjøre feil, bytter de ut «X and me» med «X and I» i alle tilfeller — og da blir det jo helt feil. For «me» er jo ikke feil i alle tilfeller, det er objektsformen av «I», og skal brukes i alle tilfeller der det ikke er subjekt eller predikativ, og etter preposisjoner. «He told Jennifer and I that we couldn’t go to the mall» er et resultat av denne hyperkorrigeringen, likeså «between you and I» (selv om det selvsagt ikke er så enkelt som at slik bruk bare er et resultat at moderne hyperkorrigering — det finnes eksempler på slike ting langt tilbake i historien).

På norsk har vi en del hyperkorrigering der folk er usikre på stavemåter, og ofte skyldes denne usikkerheten at skriftspråket har beholdt en distinksjon som ikke er til stede i talespråket lenger. De fleste får til å skrive den stumme h-en i begynnelsen av «hvis», «hvem», hvilken» og så videre. Men den dukker også opp i ord der den ikke hører hjemme:

Jeg liker en fyr, men jeg hvet ikke om han liker meg..
jeg hvet ikke åssen jeg reinstalerer pc
Jeg hvet det er noen skrivefeil men ikke døm teksten etter det

Så har vi, som jeg har skrevet om tidligere, bruken av «rs» for «sj», dette gjelder stort sett de dialektene som bruker retroflekser. Og så har vi en form for hyperkorrigering som skyldes sammenfallet mellom to lyder, et sammenfall som mange ser på som et skrekkelig forfall. Jeg snakker om sammenfallet mellom ʃ og ç, eller i mindre lingvistiske termer, mellom «skj» og «kj». En naturlig konsekvens av sammenfallet er at mange ikke lenger vet hvordan de aktuelle ordene skal staves, fordi de ikke har uttalen å støtte seg til. Hvert ord må derfor læres. Noen eksempler, funnet via Google:

Han er kjønn og Veldig Fin og samma hva dere synes om hann.
du jeg kjønner ikke hvorfor vi krangler det er ikke noe ting vi krangler om eller
itte ein liten stond på kjøen så begynte bølgene
Gerdt med nykjøpt kinesisk kjorte

Framtidas generasjoner kommer altså til å ha enda en ting å pugge på skolen — hvis vi ikke reformerer skriftspråket da, for å ta høyde for endringen.

Written by Eli Anne

juli 9, 2009 kl. 08:28

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. NRK trafikkradioen meldte for en tid siden om en "skjedekollisjon" på Drammensveien. Jeg kjønte hva de mente, men tankene fløy i feil retning..Sverre

    Anonymous

    juli 24, 2009 at 00:30


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: