Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Unskilled and unaware of it

with 3 comments

Denne grafen viser noe jeg vil våge å kalle en universell menneskelig sannhet. Vi har alle opplevd det. De som … vel, kanskje ikke har alle lysene tent, er de som er aller mest overbevist om sin egen fortreffelighet og ufeilbarhet. De som er minst flinke, er også de som er minst flinke til å skjønne at de ikke er særlig flinke. Rekursiv inkompetanse. Effekten er så velkjent at den har fått sitt eget navn: Dunning-Kruger-effekten, etter Justin Kruger og David Dunning, som skrev artikkelen «Unskilled and Unaware of It: How Difficulties in Recognizing One’s Own Incompetence Lead to Inflated Self-Assessments» (Journal of Personality and Social Psychology 1999).

Kruger og Dunning testet college-studenter i humor(!) logikk og grammatikk, og lot testpersonene bedømme sin egen innsats. K&D skriver følgende om den første testen:

Participants scoring in the bottom quartile on our humor test not only overestimated their percentile ranking, but they overestimated it by 46 percentile points. To be sure, they had an inkling that they were not as talented in this domain as were participants in the top quartile, as evidenced by the significant correlation between perceived and actual ability. However, that suspicion failed to anticipate the magnitude of their shortcomings.

Dunning-Kruger-effekten er forøvrig beslekta med Lake Woebegone-effekten, også kalt over gjennomsnittet-effekten. Ett eksempel er følgende (fra Wikipedia):

One College Board survey asked 829,000 high school seniors to rate themselves in a number of ways. When asked to rate their own ability to «get along with others», fewer than one percent rated themselves as below average.

Man trenger ikke være god i matte engang for å skjønne at det ikke er særlig sannsynlig at bare en prosent av en gruppe er under gjennomsnittet!

For å komme tilbake til Dunning og Krugers artikkel vil jeg påpeke noe interessant ved figuren over. Grafene krysser hverandre. Det er med andre ord en tendens til at de flinkeste undervurderer seg selv, mens de minst flinke overvurderer seg selv. I ett av forsøkene ga D&K deltagerne muligheten til å se hva de andre hadde svart, for så å vurdere sin egen innsats på nytt. Forskjellen mellom de dårligste og de flinkeste var at de flinke i mye større grad endret sitt eget syn på hvor bra de hadde gjort det etter at de hadde sammenlignet seg med de andre i gruppa. Grunnen til at de undervurderte seg selv den første gangen var med andre ord at de trodde at alle de andre var flinkere enn de egentlig var – mens de dårligste trodde de selv var flinkere enn de egentlig var. De flinke studentenes metakunnskap gjorde dem i stand til å gjenkjenne nivået på de andres svar, og dermed oppvurdere seg selv. De dårliges manglende metakunnskap gjorde dem ute av stand til det samme, og de opprettholdt dermed den feilaktige vurderingen av egne prestasjoner.

[B]ottom-quartile participants failed to gain insight into their own performance after seeing the more competent choices of their peers. […] With top-quartile participants, a completely different picture emerged. […] [T]op-quartile participants raised their estimates of their own general grammar ability […]. Armed with the ability to assess competence and incompetence in others, participants in the top quartile realized that the performances of the five individuals they evaluated (and thus their peers in general) were inferior to their own. As a consequence, top-quartile participants became better calibrated with respect totheir percentile ranking.

Les resten av artikkelen, den er interessant og lærerik, perfekt sommerlektyre når det likevel er stygt vær.

Written by Eli Anne

juli 20, 2009 kl. 09:31

3 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Det er en kul artikkel. Og effekten observeres jevnlig rundt innleverings- og sensurtid.For ikke å snakke om i enkelte kommentarfelt. Men min favoritt er nok fortsatt en gammel Usenet-diskusjon om astrofysikk (på en paganistgruppe). Den ene var "selvlært" på det feltet som på alle andre. Den andre var ph.d. i astrofysikk. Førstemann påkrevde etterhvert forklaring på andremanns påståelighet – og fikk forklart (og dokumentert) den andres kvalifikasjoner og relevante arbeid om feltet.Medførte det at førstemann innså at han vrøvlet? Næh.

    Asbjørn Dyrendal

    juli 21, 2009 at 19:52

  2. Haha! Moren min er lærer, og hun sier akkurat det samme. Alltid 2-er og 3-er-kandidatene som er superindignert over karakterene sine og synes de fortjener bedre. Mistenkelig mange av disse har hatt "utrolig dårlige mattelærere" på ungdomsskolen. Jeg tviler ikke på at det finnes dårlige mattelærere, men det er jo en smule påfallende at disse dårlige mattelærerne alltid har hatt alle de svakeste elevene. Mystisk!

    Panne

    juli 22, 2009 at 05:53

  3. Dette er også kalt FRP-fenomenet, og hvorfor FRP-velgere ikke skjønner at de vrøvler.

    Anonymous

    januar 7, 2010 at 21:30


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: