Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for desember 2009

X-forebyggende

leave a comment »

I kommentarfeltet til det forrige innlegget om helseforebyggende gjorde A. meg oppmerksom på at fenomenet er mer utbredt. Jeg tar meg den frihet å bruke A.s eksempler:

  • «Men som livsforebyggende tiltak ville det være mye mer effektivt om vi nektet alle menn under 30 år førerkort, enn om vi sperret inne alle psykotiske i Norge.»
  • «Dette prosjektet setter søkelyset spesielt mot samlivsforebyggende tiltak for foreldrenes parforhold.»
  • «Det virker slik at bare vi er villige til å betale avgifter så blir miljøet bedre , uavhengig om de innbetalte midlene benyttes til miljøforebyggende tiltak eller ikke.»
  • «Arbeidsmiljøforebyggende tiltak som bedrer det følelsesmessige klimaet i bedriften (sykehuset) og skaper forutsigbarhet og trygghet, er viktig for å redusere forekomsten av utbrenthet.»

Vi har å gjøre med to (konkurrerende?) konstruksjoner, i form av sammensetninger der forebyggende er etterledd, og der forleddet er åpent. Typisk (slik jeg er vant til det i alle fall), er semantikken til disse sammensetningene sånn at forleddet er «objekt» for forebyggende. Skadeforebyggende betyr «som forebygger skade», på samme måte som helsefremmende betyr «som fremmer helse».

Men i tilfellene livsforebyggende, helseforebyggende etc, er det tydelig ut fra konteksten at det ikke er denne relasjonen som er ment (det er også implisitt hvis vi tenker på det faktum at helse og liv tradisjonelt regnes som positive størrelser, som det ikke er vanlig å prøve å forebygge).

Det minner litt om en formulering jeg ofte legger merke til på sjampoflasker. Noen av sjampoene hevdes å være «for glansfullt hår», noe jeg tolker som at de skal gi brukeren glansfullt hår. Andre er for eksempel «for fett hår», en påstand jeg regner med det er meningen at skal leses som «forebygger fett hår» – eller «fett-hår-forebyggende».

Reklamer

Written by Eli Anne

desember 30, 2009 at 22:54

Publisert i sammensetninger

Helse schmelse

with 5 comments

Jeg så denne annonsa i dag:

Men hva er det egentlig den forebygger? Jeg regner vel med at de har tenkt noe sånt som «denne madrassen er forebyggende, og den gir helse», og at helseforebyggende dermed er analogt med helsetrøye. Men generelt er sammensetninger med forebyggende som etterledd av en litt annen karakter…

Written by Eli Anne

desember 17, 2009 at 14:59

Publisert i ord, sammensetninger

Rimende sammensetninger

leave a comment »

En Zofies verden fra noen dager siden setter fokus på rimende sammensetninger:


(trykk på bildet for stor versjon)

Hva passer vel bedre til å ønske alle lingvistikere og andre en sammensatt adventstid!

Written by Eli Anne

desember 12, 2009 at 18:07

Ildskrike

with one comment

Flere ild/ill-nyheter: Ildskrike for illskrike ser også ut til å eksistere. Google-søk gir følgende resultater:

Ildskrike: 3 treff
Ildskriker: 7 treff (ett av dem er dansk)
Ildskre(i)k: 9 treff (to av dem er danske)

Noen eksempler:

  • på slaget hver 1,5 time ildskriker hun etter pupp
  • Visst du trykker på øret hennes eller river i øreflikken og hun begynner å ildskrike..da kan det være et tegn på ørebetennelse.
  • Gutten ildskrek av glede

Reanalysen av illsint til ildsint gir god mening fordi sinne ofte forbindes med varme, høyt trykk og eksplosjoner. Ild og skriking er litt mer uklart relatert til hverandre – men mange av eksemplene dreier seg om babyer, og selv om jeg ikke veit veldig mye om babyer, så veit jeg at de ofte er sinna, røde og skriker. I tillegg kan jeg tenke meg at når man skal skrive et ord som inneholder ill-, og ikke kjenner stavemåten, og heller ikke veit betydninga til ill, er det nærliggende å tolke det som et homonymt element som man kjenner fra før – ild.

Written by Eli Anne

desember 12, 2009 at 10:20

Publisert i eggcorns, ord

Ildsint?

with 8 comments

Det er gøy å sensurere eksamensoppgaver. Overraskende ord dukker opp stadig vekk. Blant annet brukte en student ordet «ildsint» som eksempel i oppgaven sin – «satt sammen av substantivet ild og adjektivet sint». Jeg har aldri sett denne tolkninga før, men hvis man ikke vet at «ill» i illsint har betydninga «sterk, dryg», er det ikke urimelig å tolke elementet som «ild» i steden for. Det er ikke vanskelig å skjønne koblinga mellom ild og sinne – tenk på alle uttrykkene som omhandler sinne som har med varme, trykk eller eksplosjoner å gjøre:

det kokte over for ham
rød av sinne (rødfarge og varme hører sammen)
han eksploderte
simmer with anger (eng.)

Illsint har 55 000 treff på Google, ildsint har 5600 og ild sint har 204. Noen eksempler:

når jeg prøver å snakke med hun blir hun bare ild sint på meg
ikke alle ville ha gleden av en sniffende ild sint mann fremfor seg i fyr og flammer :D))
Hva gjør man med en ildsint pippip i luftesystemet?

Denne typen reanalyser av ord eller uttrykk kalles på engelsk eggcorns, etter en omtolkning av ordet acorn. Eggcorndatabasen inneholder mange fine eksempler, blant annet disse:

for all intensive purposes (for all intents and purposes)
old timers’ disease (Alzheimer’s disease)
once and a while (once in a while)
cognitive dissidence (cognitive dissonance)

Så er det bare å finne et norsk navn på eggcorns, og begynne å samle, er det ikke?

Written by Eli Anne

desember 7, 2009 at 11:48

Publisert i eggcorns, ord, sammensetninger

Gnom!

with one comment


Jeg vil ha denne t-skjorta fra Cafépress:

Gnome Chomsky. For de treige: Les det høyt (og stønn).

Written by Eli Anne

desember 7, 2009 at 09:45

Publisert i gøy, lolchomskyer

Apikale retroflekser – pusekattversjonen

with one comment

Fonetikk er stilig, pusekatter er søte. Hva kan vel passe bedre som illustrasjon av apikale retroflekser enn en søt pusekatt!

Selv har jeg ingen retroflekser i mitt talespråk (bu), men blant annet østnorsk har mange – det vi ortofgrafisk framstiller som «rt», «rn», «rs» og noen ganger «l», er retroflekser i slike dialekter.

I artiklene «Norwegian retroflex stops in a cross linguistic perspective»* og «Retroflex consonants in Norwegian: are they really? Evidence from EPG and EMA»** diskuteres norske retroflekser, og det presenteres data som viser at disse norske konsonantene slett ikke alltid har bakoverbøyd tunge som definerende trekk:

The investigation shows that the so-called retroflex phonemes do notalways show a retroflex tongue configuration. There is considerable variation, inter- and intraindividually, both regarding tongue configuration and regarding the contact area in the palate. (Fra Simonsen et. at 2000)

Det de imidlertid har til felles, er at de artikuleres med tungespissen:

Through our detailed articulatory investigation, we were able to identify one characteristic only that was always present in retroflex stops in Norwegian, namely an apical articulation. Other characteristics often found in retroflexes, like a posterior place of articulation, a bending up (retroflexion) of the tongue tip, a flat tongue middle, and a forward movement of the tongue tip after the release of the stop (‘flapping out’), were found only in some contexts or in some individuals. (fra Simonsen et al 2008)

Dette betyr i korte trekk at pusekatten på bildet ikke hadde trengt å krølle tunga så langt bakover likevel – han hadde fremdeles kunne produsert en akseptabel norsk «retrofleks». Sånn rent bortsett fra at katter så vidt jeg veit ikke kan produsere så veldig mange menneskelige lyder… ennå.

*Simonsen, Hanne Gram; Moen, Inger; Cowen, Steve. . Journal of Phonetics 36 2008: 385-405
** Simonsen, H.G.; Moen, I.; Cowen, S.: . — Proceedings of SPS 5: 5th Seminar on Speech Production: Models and Data. Kloster Seeon, Germany. 2000:113-116

Written by Eli Anne

desember 3, 2009 at 08:30

Publisert i fonetikk, lolkatter