Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Ildsint?

with 8 comments

Det er gøy å sensurere eksamensoppgaver. Overraskende ord dukker opp stadig vekk. Blant annet brukte en student ordet «ildsint» som eksempel i oppgaven sin – «satt sammen av substantivet ild og adjektivet sint». Jeg har aldri sett denne tolkninga før, men hvis man ikke vet at «ill» i illsint har betydninga «sterk, dryg», er det ikke urimelig å tolke elementet som «ild» i steden for. Det er ikke vanskelig å skjønne koblinga mellom ild og sinne – tenk på alle uttrykkene som omhandler sinne som har med varme, trykk eller eksplosjoner å gjøre:

det kokte over for ham
rød av sinne (rødfarge og varme hører sammen)
han eksploderte
simmer with anger (eng.)

Illsint har 55 000 treff på Google, ildsint har 5600 og ild sint har 204. Noen eksempler:

når jeg prøver å snakke med hun blir hun bare ild sint på meg
ikke alle ville ha gleden av en sniffende ild sint mann fremfor seg i fyr og flammer :D))
Hva gjør man med en ildsint pippip i luftesystemet?

Denne typen reanalyser av ord eller uttrykk kalles på engelsk eggcorns, etter en omtolkning av ordet acorn. Eggcorndatabasen inneholder mange fine eksempler, blant annet disse:

for all intensive purposes (for all intents and purposes)
old timers’ disease (Alzheimer’s disease)
once and a while (once in a while)
cognitive dissidence (cognitive dissonance)

Så er det bare å finne et norsk navn på eggcorns, og begynne å samle, er det ikke?

Written by Eli Anne

desember 7, 2009 kl. 11:48

Publisert i eggcorns, ord, sammensetninger

8 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Jeg synes eggkorn fungerer nokså bra på norsk og.

    Ole Eivind

    desember 7, 2009 at 13:35

  2. Hva er forskjellen på en "eggcorn" og en "folk etymology", annet enn at "eggcorn" er et relativt nytt ord?

    Bjørnar

    desember 7, 2009 at 22:19

  3. Overgangen mellom folkeetymologi og eggcorner er glidende, men folkeetymologier er generelt mer utbredt i språksamfunnet og godtatt av flere, mens eggcorner er noe enkelttalere produserer, iflg. Liberman i Language Log:http://itre.cis.upenn.edu/~myl/languagelog/archives/000018.html

    Panne

    desember 8, 2009 at 07:25

  4. jeg har en liten re-analyse-samling, har 7 så langt. du kan få den en dag.

    Idar

    desember 8, 2009 at 23:13

  5. Ja Idar, eller du kan poste dem på bloggen du? Har jeg gitt deg adgang tro? Husker ikke helt…

    Panne

    desember 9, 2009 at 09:24

  6. På dansk kaldes det "skrællemænd". Skraldemænd er det almindelige ord for renovationsarbejdere – de mænd der henter vores skrald (= affald).Nogle opfatter det dog som "skrællemænd", altså de mænd der henter vores skræller (= hinden på frugt og grøntsager som man ofte skræller af).

    Ruben

    desember 10, 2009 at 08:22

  7. Ruben: Hahaha!😀 Åh, dansk!🙂

    Panne

    desember 11, 2009 at 10:50

  8. Haha! Fantastisk! Det verste er at de ca alltid er litt logiske. Old timer’s disease er for eksempel helt fantastisk!

    Hanne fra Bokmeker

    mai 20, 2010 at 11:14


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: