Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for februar 2010

Knut Nærum blogger om språk

with 2 comments

Knut Nærum har skrevet et innleggKlarspråk, et nettsted som er et samarbeid mellom Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT.

I det siste har det vært en enormt fokus på språket her i landet. Noen mener at vi står ovenfor et vann skille. De mest bekymrede frykter for at norsk språk i løpet av mellom 20-50 år kommer til å gå nedenom og rett vest. Da kommer norsk bare til å bli snakket av en liten gruppe spesielt interesserte, litt på samme måte som de som har trebåt i dag eller skriver limerick. Det er koselig og gammeldags, men ganske sjelden og så pass spesielt at de som gjør det, pleier å ha stort skjegg å være med i en egen klubb.

Ganske snedig, jeg gjorde flere mentale «double-takes» før jeg skjønte greia. Kjære Knut Nærum, du burde bli æres-lingvistiker!

Reklamer

Written by Eli Anne

februar 19, 2010 at 15:56

Publisert i gøy, kommunikasjon

Bli detektiv!

leave a comment »

Phrase Detectives er et spill med et godt formål – å samle inn data om anaforer.

Spillet består av et korpus med til sammen 1,2 millioner ord, henta fra Wikipedia og Project Gutenberg. Spillerne skal være detektiver og angi hvilket element en anafor refererer til.  Noen ganger blir man bedt om å si seg enig eller uenig i avgjørelsene til de andre detektivene.

Massimo Poesio ved University of Essex, er en av skaperne av spillet, utdyper:

The game collects 8 judgments for every anaphoric expression, and each interpretation is validated by 5 other players, so that the data can also be used to study disagreements in anaphoric interpretation. We have collected over 700,000 anaphoric judgments in this first year and around 300,000 validations.

Jeg har prøvd spillet, og det er litt festelig, men instruksjonene kan være litt vanskelige å forstå. Særlig for lingvister kan begrepsbruken være forvirrende, fordi man har prøvd å gjøre det forståelig for alle, også de uten språkvitenskapelig bakgrunn. Jeg syntes det hjalp å se nøye på eksemplene, og gjøre som det er gjort i dem:

Det er litt teknisk tull, for eksempel er det vanskelig å velge ord som er inni fraser, og noen ganger har den automatiske taggeren bomma veldig. Men det er verdt å prøve! Det trekkes premier i form av Amazon-gavekort hver dag, og jeg vant faktisk et i går. Lykke til, detektiver!

Written by Eli Anne

februar 18, 2010 at 10:33

Publisert i gøy, grammatikk

Free W***y

leave a comment »

Det er alltid like festlig med ordfiltre som ikke tar hensyn til kontekst (skjønt det finnes vel ingen som faktisk kan det?).

Willy kan jo være et stygt ord, best å sensurere det, så er vi sikre!Free willy, tittelen sensurert med stjerner

Dette minner litt om «the clbuttic mistake«.

Written by Eli Anne

februar 11, 2010 at 20:00

Publisert i banning, wtf?

Restemiddagdrapskvinne på tokt…

leave a comment »

Jeg tror VG har lagt inn sitt bidrag i «laaaang sammensetning-konkurransen»:

Restemiddag-drapskvinne

Umiddelbart er det litt problematisk å tolke sammensetninga. Jeg vurderte først om det var restemiddagen hun hadde tatt livet av, og at bildet til høyre var resultatet av den onde gjerninga. Men det viser seg at restemiddagen er instrument, med andre ord middelet som blei brukt til å drepe med:

Med pulver fra en giftig plante, gjorde Lakhvir Singh (45) sin ekskjærestes mat til en dødelig restemiddag.

Det er brukt bindestrek i sammensetninga, noe som tyder på at selv VG føler at dette blir ganske langt og muligens vanskelig å tolke.

Fra før av finnes sammensetninger som knivdrapsmann, men ikke pistoldrapsmann. Siden knivdrap er veldig mye mer frekvent enn pistoldrap (ca 76 000 mot 144 på Google), er ikke det så unaturlig – nå snakker jeg om ordene vel å merke. Hva som er det vanligste drapsredskapet sånn generelt, veit jeg ikke.

Written by Eli Anne

februar 11, 2010 at 09:58

Publisert i sammensetninger

Forsovet fint nok

with 5 comments

Jeg er litt usikker på om denne kan kalles et eggcorn eller ikke – cluet med eggcorn er at de må være «plausible in the same context». Se og bedøm selv:

  • Lokalet er forsovet ålreit og prisene er gode
  • Jeg er forsovet litt redd for at naboen min skal laste ned store filer og bruke opp hele båndbredden
  • Jo jeg er forsovet både enig og uenig

Uansett festlig, eller skal jeg si forsovet festlig?

Written by Eli Anne

februar 10, 2010 at 11:30

Publisert i eggcorns, ord og uttrykk

Velkommen til nye Lingvisme!

with 3 comments

Lingvisme har flytta hit fra Blogspot! Jeg håper at gamle lesere følger med på lasset. Med husbondens hjelp har jeg fått gamle lingvisme til å redirecte hit. Alle de gamle innleggene og kommentarene er flytta over hit for deres fornøyelse 🙂

Innspill på layout mottas med takk!

Written by Eli Anne

februar 8, 2010 at 21:40

Publisert i administrasjon

Politiet jakter mann som ruller på r-en

with 6 comments

Ifølge Dagbladet jakter Oslo-politiet på en mann «med hovent øye og som ruller på r-en»

Politiet opplyser at offeret fikk inntrykk av at mannen rullet på r-en da han snakket.

Hva vil det si at noen ruller på r-en? I dagligtalen skiller man mellom «rulle-r», og «skarre-r». Skarre-r er den r-en som brukes på sør- og vestlandet, mens rulle-r brukes ellers. Den østnorske r-en faller inn under rulle-r. Av den grunn virker overskriften noe pussig, for mannen er etterlyst i Oslo – der de aller fleste ruller på r-ene ifølge den folkelige definisjonen.

R-en er en komplisert lyd. De fleste andre lyder artikuleres på noenlunde samme måte av alle som snakker et bestemt språk. P for eksempel, er det fonetikerne kaller en bilabial plosiv. Plosiv refererer til artikulasjonsmåten – luft fra lungene stoppes helt ved hjelp av en innsnevring ett eller annet sted i talekanalen, og slippes løs plutselig, slik at vi får en liten «eksplosjon» (derav navnet). D, t, g og k er andre eksempler på plosiver. At en lyd er bilabial, sier noe om artikulasjonsstedet. Leppene klemmes sammen for å skape et lukke i talekanalen, som så åpnes. M og b er andre eksempler på bilabiale lyder.

R derimot, har flere mulige både artikulasjonssteder og ikke minst artikulasjonsmåter. Likevel er den ett fonem, det vil si at de ulike variantene regnes som en og samme lyd av norsktalende. Hvis vi bytter ut p-en i pil med b, får vi bil, som betyr noe annet. Hvis vi bytter ut en rulle-r i ris med en skarre-r, betyr ordet fremdeles ris.

Skarre-r-en artikuleres langt bak i munnhulen, ved den bløte ganen eller enda lenger bak. Den har frikativ artikulasjonsmåte – det vil si at lufta fra lungene bremses veldig, men ikke helt, sånn at turbulens oppstår. Noen skarre-r-er er ikke fullt så «skarrete», og er det vi kaller approksimanter. Lyden bremses enda litt mindre.

Rulle-r-en artikuleres med tungespissen, som slås mot gommen. Slike r-er er det man i dagligtale kaller rulle-r, og det er altså her forklaringa på rulle-r-etterlysninga ligger. I østnorsk ruller nemlig ikke tunga – den slår bare i gommen én gang. I nordvestnorske dialekter er artikulasjonsstedet det samme, men de ruller i ordets rette forstand! Tunga klasker borti gommen flere ganger. Slik kan også østledninger uttale r hvis de skal snakke tydelig og overdrive bevegelsene.

Den etterlyste mannen er antagelig nordvestlending med andre ord – eller fra et land der de har rulle-r-er av den typen vi finner på nordvestlandet. Eller så er han fonetiker og bruker bevisst en karekteristisk type r for å villede politiet…

Tillegg: Etter at jeg la ut denne posten, har Dagbladet endra overskriften:

Jeg er kanskje vrang, men denne kan leses som om det er øyet som ruller på r-en…

Written by Eli Anne

februar 8, 2010 at 14:48

Publisert i fonologi, nyheter