Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for april 2010

Sukk

with 4 comments

Dagens Nemi:

Kvinner prater bare så himla mye, am I right? Nei. Nei, du er ikke det. Se tidligere innlegg om temaet. Se Mark Libermans artikkel i Boston Globe. Utdrag:

As it happens, there are many scientific studies that count the words used by females and males in a variety of same-sex and mixed-sex interactions: phone conversations, interviews, group discussions, and so on. These are always time-limited situations-a few minutes to a few hours of talking-not recordings across the whole range of people’s daily activities. But together, these studies involve thousands of speakers of many ages, regions, languages, and cultures.

The findings? According to a 1993 review of the scientific literature by researchers Deborah James and Janice Drakich, «Most studies reported either that men talked more than women, either overall or in some circumstances, or that there was no difference between the genders in amount of talk.» The research since that review, including counts from my own research, follows the same pattern.

Se også Libermans blogginnlegg. Og slutt nå for guds skyld å spre denne myten. Den er dum, usann og irriterende.

Reklamer

Written by Eli Anne

april 29, 2010 at 10:47

Publisert i myter, tegneserier

Overskrifter. Ny pussig måte å skrive dem på.

with 2 comments

I denne posten tøysa jeg med Aftenpostens klønete formulerte overskrift «Kulde. Skal finne ut hvor mye vi tåler». Den gang trodde jeg det var hastverksarbeid som hadde latt en kladdete overskrift passere desken. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Er dette rett og slett en ny trend hos Aftenposten? Kommer alle overskrifter fra nå av til å ha et slags beskrivende emneord stående foran seg, i en stakkato, telegramaktig stil? Lingvisme følger utviklinga!

Written by Eli Anne

april 23, 2010 at 20:08

Publisert i Aviser

Hallikdømt blir hallikdømt

leave a comment »

Overskrifter og sammensetninger. De to tingene passer sammen som hånd i hanske. Siden aviser er opptatt av å imformere oss om folk som begår diverse forbrytelser, og siden de gjerne vil lage fengende, korte overskrifter, finner man ofte sammensetninger som betegner folk som har begått, er tiltalt eller dømt for ulike forbrytelser. Et eksempel er alle sammensetningene som har dømt som sisteledd. Et søk på Google og i diverse korpus ga meg 41 forskjellige, og det finnes garantert flere.

Men hva er det forleddet i slike sammensetninger viser til? Det ser ut til at det er to hovedgrupper:

  1. Sammensetninger med dømt som sisteledd der forleddet betegner årsak.
  2. Sammensetninger med dømt som sisteledd der forleddet betegner konsekvens (vi kan kalle dette virkning for å få en fin kontrast med årsaks-sammensetningene).

Type 1. ser ut til å være mest vanlig (dvs at det er flest typer av denne med ulike forledd). Jeg fant følgende eksempler:

  • Drapsdømt
  • Fartsdømt
  • Fylledømt
  • Hallikdømt
  • Heleridømt
  • HIV-dømt
  • Homodømt
  • Hundedømt
  • Incestdømt
  • Knivdømt
  • Mishandlingsdømt
  • Narkodømt (deriblant amfetamin-, hasj-, heroin- og kokaindømt)
  • Overfallsdømt
  • Pistoldømt
  • Promilledømt
  • Prostitusjonsdømt
  • Ransdømt
  • Sexdømt
  • Smittedømt
  • Spritdømt
  • Svindeldømt
  • Trakasseringsdømt
  • Trusseldømt
  • Tyveridømt
  • Utpressingsdømt
  • Voldtektsdømt
  • Voldsdømt

Type 2 fant jeg følgende eksempler på:

  • Behandlingsdømt
  • Dødsdømt
  • Erstatningsdømt
  • Fengselsdømt
  • Forvaringsdømt
  • Samfunnsstraffdømt
  • Straffedømt

I tilleg har vi tre eksempler som har en litt avvikende semantikk:

  • bortdømt
  • nederlagsdømt
  • nedrykksdømt

Nederlags- og nedrykksdømt brukes innen idrett, og viser til lag som er i en sånn situasjon at det virker uungåelig at de kommer til å tape eller rykke ned, på grunn av dårlige prestajsoner. Det er dermed ingen annen instans eller person som står for dømminga, i motsetning til i de andre sammensetningene. Bortdømt synes jeg først var vanskelig å forstå, men ifølge denne artikkelen ser det ut til at det betyr noe i retning av «utsatt for urettferdig dømming, slik at man mister sjangsene sine til å gå videre». I bortdømt er det altså igjen en ytre instans eller person som dømmer, men sammensetninga skiller seg likevel fra hovedtypen slike sammensetninger ved at dømmingen ikke er intendert å ha den effekten den har.

Det finnes flest sammensetninger med dømt som etterledd der forleddet betegner årsaken til dommen. Dette skyldes nok at det finnes flere typer forbrytelser enn typer straff. Hvis vi hadde hatt et rettsystem som praktiserte en «øye-for-øye»-rettferdighet, ville vi kasnkje sett en likere fordeling? Da ville man antagelig tolket alle sammensetningene på begge måter – hvis du blir knivdømt i betydninga «dømt for forbrytelser med kniv», blir du også knivdømt i betydninga «dømt til å straffes med kniv». Ditto for mishandlingsdømt: har du mishandla, må du mishandles. Hallikdømt er litt verre – blir du hallikdømt, dvs «dømt for å være hallik», blir du også hallikdømt i betydninga … eh, «dømt til å være hallik»? «Dømt til å ha en hallik»? Det er kanskje like greit at det ikke er sånn rettsvesenet fungerer.

Written by Eli Anne

april 23, 2010 at 12:41

Publisert i Aviser, sammensetninger

Halvnorsk eller halvt norsk?

leave a comment »

VG er tydeligvis en utømmelig kilde til snodige sammensetninger og formuleringer, og i disse asketider overgår de seg selv!

Halvnorske Ólafur så flammene komme. At noen er halvt norsk (eller islandsk, eller pakistansk eller hva det skal være), betyr at de har en forelder fra det aktuelle landet og en annen fra et annet land. På samme måte kan man være halvt sykemeldt, halvt indianer eller halvt østlending. Halvt [NASJONALITET] er en alminnelig adjektivfrase, og semantikken er relativt forutsigbar.

Sammensetninger med halv- som forledd derimot, har ofte en litt annen betydning. Å være halvgod i noe vil ikke si at man har en mor som er god i det og en far som ikke er det. Det betyr ikke at man noen ganger er god og noen ganger ikke. Det betyr heller ikke at man nødvendigvis er god i ett aspekt at den aktuelle tingen og dårlig i en annen – halvgod betyr rett og slett middelmådig. Mange av sammensetningene med halv- gir meg de samme assosiasjonene: At noe er halvveis. Halvfint. Å være halvdød. Noen kan beskrives som en halvape. Kanskje er det derfor beskrivelsen av noen som halvnorsk gir litt utrivelige assosiasjoner? Det er i alle fall noe som skurrer!

Oppdatering: Da jeg sto opp i dag, hadde VG endra overskriften til «Halvt norske Ólafur». Ha.

Written by Eli Anne

april 15, 2010 at 20:34

Publisert i Aviser, ord

Askefast

leave a comment »

Jeg har vært litt travel i det siste, med viktige lingvistikkting selvfølgelig. Her er en morsom sammensetning fra dagens VG som trøst:

Written by Eli Anne

april 15, 2010 at 09:39

Publisert i Aviser, ord, sammensetninger