Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Det usynlige limet

with 2 comments

Lingvistisk skjønnlitteratur, finnes det? Ja, og det er fantastisk! Timothy McSweeney har skrevet I Am the Invisible Thing That Holds Together the Two Halves of a Compound Word. Et lite utdrag:

And so I pulled «dog» to «house» and «bird» to «bath» and «hell» to «cat» and «quick» to «silver.» I pulled «news» to «paper» and then «paper» to «work.» Once, on a dare, I pulled «long» to «shore» to «man.» The crowd around was thunderstruck; the performance helped me acquire a motorcar and a houseboat and several other conspicuous markers of wealth and power. Things were good.

Hva er den usynlige kraften som knytter sammen ord til sammensetninger? Den som visste det! Masteroppgaven min (pdf) handla om verb-verb-sammensetninger – blant annet hvilke verb som inngår i slike sammensetninger og hva som skjer med betydninga til verb som knyttes sammen på denne måten. Verb-verb-sammensetningene er relativt sjeldne sammenligna med sammensetninger som består av to (eller flere) substantiver. På norsk har vi veldig mange sånne. Jeg har inntrykk av at mange tror at dette er veldig spesielt for norsk. Norsk er nok et av de språkene som ivrigst setter sammen ord, men det er veldig vanlig også på engelsk. Noen lar seg lure av at engelsk har en spinnvill ortografi, slik at de noen ganger skriver sammensetninger i ett ord, noen ganger i to og noen ganger med bindestrek. Skrivemåten er helt uvesentlig. Det som skjer når ord settes sammen er følgende:

  • To (eller fler) hovedtrykk blir til ett
  • Ett av leddene (nesten alltid det siste) blir til hode i sammensetninga. Hodet bestemmer ordklassen til sammensetninga. Hodet bestemmer også som regel hva slags ting sammensetninga refererer til: En allværsjakke er ei slags jakke, en rumpetaske er en type taske. Noen ganger gjelder ikke dette, for eksempel for ord som tøysekopp, som ikke er en slags kopp, eller en asshat, som slett ikke er en hatt!
  • Det oppstår en relasjon mellom leddene, som er «usynlig», men som like fullt er en del av betydninga til sammensetninga.

Det er muligens det siste punktet vi kan kalle «the Invisible Thing That Holds Together the Two Halves of a Compound Word». Relasjonen mellom leddene er ikke eksplisitt – og den trenger ikke en gang være den samme alltid. Hva er en dørselger? En som selger varer ved døra, eller en som selger dører? Og før du innvender at den siste tolkninga er for søkt: Jeg kjenner ei som jobba med å selge vinduer og dører – over telefonen! Dør-, vindus- og telefonselger i ett!

Mistolkes den usynlige kraften, kan det oppstå festlige misforståelser, som da våre alles kjære venner på Nyhetsspeilet trodde folkehelseinstituttets pandemiplanleggere holdt på med skumle planer om å smitte hele Norges befolkning med basillusker og grums.

Mest av alt er det en fascinerende kraft. At ord kan limes sammen sånn helt uten videre er jo fantastisk, og ikke så rent lite magisk.

Written by Eli Anne

november 3, 2010 kl. 22:45

Publisert i sammensetninger

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. På norsk blir denne krafta av og til synleg som ein epentese.

    Kevin

    november 4, 2010 at 09:24

  2. Ja, godt poeng.

    Eli Anne

    november 4, 2010 at 09:38


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: