Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Frukt, bær og grønnsaker – en patetisk gjennomgang

with 13 comments

Alle som har studert på universitetet kjenner til en eller flere that person.  En person som sitter på forelesninga og bare ikke klarer å la være å komme med innspill – enten det er spørsmål eller kommentarer. Spørsmålene er gjerne dårlig skjulte forsøk på å briefe med sine egne kunnskaper, og kommentarene er så langt på siden av temaet at de får medstudentene til å stirre beklemt ned i pultene.

Da jeg studerte, tok jeg flere fag sammen med den samme that person. En av hennes typiske uttalelser kom under en semantikkforelesning der betydningsrelasjoner var temaet, og ulike frukter blei brukt som eksempel. Cue that person: ”Altså, banan er ikke egentlig en frukt, det er et bær!”.  Hvor mange ganger har man ikke hørt noe lignende? Jordbær er ikke egentlig et bær, det er en blomst! Tomat er ikke egentlig en grønnsak, det er en frukt!

Det er ikke det at jeg ikke liker sånne fakta, det er snedig nok det. Problemet er mest at den typen folk som sier sånne ting pleier å være ekstremt selvgode. Sånn ser de ofte ut:

Problemet med å buse ut med disse faktaene er at det er helt irrelevant, i tillegg til at bruken av ordet ”egentlig” er helt feil i denne sammenhengen. Banan er både en frukt og et bær – biologisk sett er den et bær, men i hverdagsspråket er den en frukt. Kategorien frukt i hverdagsspråk tar mest hensyn til smak og bruksområde – en frukt er en spiselig del av en plante, som regel med søt smak, som oftest spises rå. Den biologiske definisjonen er mer teknisk og handler om at frukten er ”blomsterplantenes organ for spredning av frø”.  Bær er i hverdagstale små søte frukter som ofte inneholder frø. Biologisk er bær en frukt produsert fra ett eneste fruktemne. Kategorien grønnsak finnes ikke i biologien i det hele tatt, den består av både frukt, bær, røtter og flere andre ting.

De samme menneskene som kan finne på å komme trekkende med frukter som egentlig er bær eller blomster, klarer gjerne å trøkke ut av seg utsagn av typen ”Patetisk betyr egentlig følelseslada”, ”gay betyr egentlig lystig” og så videre. Nei, de gjør ikke egentlig det. De gjorde opprinnelig det. En gang for lenge siden. Ord har ikke en essensiell betydning løsrevet fra bruk, de betyr det alle talerne til sammen har bestemt at de skal bety. Derfor endrer ofte betydninga seg etter hvert. Ellers hadde det blitt altfor kjedelig!

Written by Eli Anne

november 17, 2010 kl. 11:17

Publisert i ord, språkendring

13 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Ah, that person. Eller «min nemesis» som du kalte vedkommende. Jeg husker med gru og skrekkblandet fryd de forelesningene. Det er jo selvsagt riktig som du skriver, at det er alle talerne til sammen som bestemmer bruksområdet og dermed betydning til et uttrykk – og det er derfor jeg er så bekymret når det gjelder min kjepphest «i forhold til».

    Gunnhild

    november 17, 2010 at 11:28

    • Gunnhild, jeg sympatiserer sterkt i forhold til din aversjon i forhold til i forhold til. Noe av det grusomme med den utbredte bruken er at den er så lite variert! Og man kan jo synes at noe er lite stilig selv om det etter hvert kanskje ikke er direkte feil. Mon tro om alle norske preposisjoner etter hvert kommer til å bli erstattet av i forhold til? En slags universalpreposisjon😉

      Eli Anne

      november 17, 2010 at 21:40

    • Så hva mener du «i forhold til» sånn EGENTLIG betyr? ;-p Hehe Morsom diskusjon.

      matmannen

      august 13, 2012 at 07:41

  2. Stønn.. Jeg tror faktisk jeg veit hvem du mener. Og jeg irriterer meg skakk over disse menneskene. Ofte er de litt eldre enn resten av forsamlingen, av en eller annen grunn..

    hvitskygge

    november 17, 2010 at 21:11

    • Haha ja de er ofte det av en eller annen grunn! De øser av sin livsvisdom! Jeg husker at denne spesielle personen en gang under en syntaksforelesning gikk opp til tavla og tok krittet ut av hånda til Helge Lødrup :-O

      Eli Anne

      november 17, 2010 at 21:41

  3. Som lingvist er jeg jo egentlig ikke spesielt normativ når det kommer til talespråk, men akkurat «i forhold til» har jo en ganske eksplisitt betydning. Derfor synes jeg det er så utrolig underlig at den har seilt opp som et fullverdig substitutt for alle preposisjoner. Det er blitt en meningstom dings som man strør om seg med etter behov — spesielt ved behov for å høres profesjonell ut. Og som du sier: Det er så lite kreativt! Det er så upresist og vagt. Og det er så uendelig irriterende.

    Gunnhild

    november 18, 2010 at 08:09

  4. Og når det gjelder that person: Jeg husker at hun satt på første rad og vekselvis heklet og sov under forelesningene, og at hun innimellom stakk opp hodet og sa ting som «men banan er egentlig et bær» og «det du sier der, professor Theil, er feil».

    Gunnhild

    november 18, 2010 at 08:12

    • Ugh! Verdens verste that person… lurer på hva hun bedriver nå til dags.

      Eli Anne

      november 20, 2010 at 11:56

  5. uff, jeg har truffet på noen sånne ‘that persons’ gjennom årenes løp, men kun to på ILN. Den værste that person jeg har truffet noen gang var mens jeg studerte litteraturvitenskap i Belgia og snek meg med på en forelesningsrekke i ‘introduksjon til generell språkvitenskap’ (ble hekta, kom til Norge og UiO). På de forelesningene kom også en annen som ikke hørte til der; en nederlender som studerte biologi var også der – han hadde mye å komme med – dessverre.
    Jeg kom til å tenke på ham når du skrev om hva som er en frukt og ikke. Under forelesningen om prototypeteori, etter at foreleseren hadde snakket ferdig om at fugler har hule knokler og nebb gikk han over på frukt og spurte: ‘hva vil dere si er mest prototypisk når det gjelder frukt: et eple eller et jordbær?’ hvorpå de nederlandske biologen reiste seg opp og ropte: ‘det er så typisk dere lingvister å tro at jordbær er en frukt, det er jo en nøtt!’
    Gosh…

    ingeborgsophie

    november 18, 2010 at 14:30

    • Hahaha! Det var en ny «typisk lingvister»😉 Vi er visst biologically challenged ;_;

      Eli Anne

      november 20, 2010 at 11:57

  6. For en som ikke vet noe om lingvistikk — hvorfor er bananer og epler og fuglers hule nebb og knokler gjennomgangstemaer på forelesninger i faget?

    Undrende

    desember 2, 2010 at 00:37

    • Hehe. Dette er som oftest forelesninger i semantikk – studioet av betydning. En stor del av semantikken er betydningsrelasjoner mellom ord. Du kjenner sikkert til synomymi (at ord betyr det samme) og antonymi (at de betyr det motsatte), men det finnes flere andre, bl. a hyponymi og hymeronomi. Eple er et hyponym til frukt f eks – det betyr at referansen til ordet eple inngår i referansen til ordet frukt. Enklere sagt; epler er en type frukt. Alle slags kategorier ting kan brukes til å illustrere sånne relasjoner, men frukt og grønnsaker brukes av en eller annen grunn ganske ofte…

      Eli Anne

      desember 2, 2010 at 10:49

  7. Bra post, med flere gode poeng!
    Ordet egentlig er egentlig veldig mye overbrukt, for egentlig er ting bare slik de er ikke hvordan de egentlig på en annen måte egentlig er.

    hangud

    mars 3, 2011 at 19:58


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: