Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Om kjøleskapsmagneter og irsk språk

with 3 comments

Dette innlegget er skrevet av Jenny

Barack Obama besøkte Irland i mai i år, og selv fra utsiden er det åpenbart at dette var en stor begivenhet, mye større enn da Obama kom til Oslo for å motta fredsprisen. Irene har et helt spesielt forhold til USA fordi så mange irer har emigrert dit opp gjennom tiden, og når Obama i tillegg har irske aner, gikk irene mann av huse for å feire at han kom.

Et av de mange sporene av presidentbesøket kan ses i landets turistbutikker: Kjøleskapsmagneter (!) med Obama som drikker nasjonaløllet Guinness:

1312634406606

Disse er jo så tacky at det er morsomt, men jeg fikk meg likevel ikke til å kjøpe en – på grunn av den irske teksten is féider linn, en feilstavet versjon av frasen is féidir linn, som er hentet fra Obamas tale i Dublin og utgjør den irske oversettelsen av det kjente slagordet yes we can.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si noe lignende, men sær skrivings feil på norske skilt blekner i sammenlikning. Irsk tekst i det offentlige rom kryr av slike skrivefeil, og dette er en av mange indikasjoner på at det irske språket kjemper for å overleve i sin tradisjonelle form.

Det er vanskelig å finne konkrete og korrekte tall på hvor mange som snakker irsk i dag. I følge ett overslag er det ca. 20.000-30.000 som har språket som morsmål, og ca. 100.000 som bruker språket i dagliglivet. Andre kilder går så langt som til å anslå at 90% av de som bruker irsk til daglig, har engelsk som morsmål og irsk som sitt andrespråk.

Hva skjer når majoriteten av de som bruker minoritetsspråket i et land, har majoritetsspråket som morsmål? Minoritetsspråket endrer seg. Språkendring i seg selv er en naturlig og uproblematisk prosess, som selv ikke den mest innbitte purist – heldigvis – vil klare å stanse. Det som skjer med det irske språket, er derimot en helt annen historie.

I over hundre år har det skjedd en gradvis utvikling hvor flere og flere foreldre har begynt å snakke engelsk heller enn irsk med barna sine, med det åpenbare resultat at språket får færre og færre morsmålstalere. Samtidig har engelske morsmålstalere lært seg irsk og begynt å bruke språket både hjemme og i offentligheten.

Mange engelske morsmålstalere snakker en type irsk som er sterkt påvirket av engelsk både i ordforråd, uttale og syntaks. Det har gått så langt at de som har irsk som morsmål, og de som har irsk som andrespråk, i følge enkelte er i ferd med å utvikle problemer med å forstå hverandre.

Med andre ord ser det ut til at det irske språket kommer til å overleve, men i en form som du helst bør kunne engelsk for å forstå. Det står for meg som et temmelig trist resultat.

Written by Jenny

august 18, 2011 kl. 11:41

Publisert i skrivefeil, trykkfeil

3 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Fascinerende.

    bjornart

    august 19, 2011 at 19:13

  2. I så fall er vel det irske språket da egentlig dødt. Et levende språk trenger morsmålsbrukere. Men det som kan være litt interessant er at mange av særtrekka ved den irske engelsken må skyldes innflytelse fra det irske språket. Dermed er det vel ikke så sikkert at man taper så mye ved å la det irske språket påvirkes av engelsk igjen. Men noe blir det vel.

    Noen steder prøver de å gjenopplive utdødde språk, f.eks. i Cornwall og Egypt. Kornisk har vært helt utdødd, uten en levende sjel som snakka det. Og det var så lenge siden den siste kornisktalende døde at det ikke fins lydbåndopptak heller. Man må basere seg på skriftlige kilder, men også spesiell uttale og uttrykksmåter i den lokale engelske dialekten har vært til hjelp.

    Siden koptisk brukes i liturgien, har de en lettere jobb i Egypt. Den liturgiske koptisken snakkes med en bæltjukk arabisk aksent, og de har litt å gjøre med å rekonstruere den som et talespråk. Men igjen er den arabiske dialekten som snakkes i Egypt sikkert påvirka av koptisk, og kan være til hjelp, iallfall med visse detaljer.

    Ellers synes jeg irsk øl smaker vondt, akkurat som det meste av det britiske. Jeg har ennå ikke smakt noen gode varianter (men nå har jeg ikke hatt så mange å prøvesmake, da). Det blir kinesisk på meg i kveld for å feire 100-årsjubileet for xinhai-revolusjonen. (Se også http://forhundrearsidaidag.blogspot.com/2011/10/12-oktober-1911.html)

    Skål!

    Lars Finsen

    oktober 15, 2011 at 19:55

  3. Jeg skal ikke uttale meg om irsk, heller da om at Obama faktsik drakk Guinness-øl og så ut som han likte det. (Og i Dublin smaker Guinness godt.) Dette i grell kontrast til drinning Elizabeth, som tilfeldigvis var der noen dager før. Hun var ogs på bryggeriet og ble tilbudt øl, men hun bare så på glasset og rørte det ikke engang. Kunne hun ikke i den minste nippe til det? Har hun ikke tatt et kurs i høflighetsteori? Og er det noe rart at Irland rev seg løs fra Storbritannia?

    Svein Lie

    november 11, 2011 at 12:34


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: