Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for the ‘Aviser’ Category

Språk. Hva er språk?

with 5 comments

Slik begynner artikkelen «The end of Babel» i den nyeste utgaven av Aftenposten Innsikt. Kollega Anders er intervjua om språkdød, så det trekker opp, men ellers er dette en litt forvirrende artikkel. Og det rareste er begynnelsen. Den er slik:

Språk. Hva er språk? Lingvister og språkkonservative vil antagelig vise til språknormer, syntaks og stilsikkerhet.

Ja vel. Hva i all verden skal dette bety? Hvorfor nevnes lingvister og språkkonservative i samme setning? Hvorfor akkurat de tre tingene? Er dette en ny måte å begynne artikler på i Aftenposten? I så fall har jeg noen tips til neste gang:

Penger. Hva er penger? Økonomer og gjerrigknarker vil antagelig vise til sparebøsser, tilbud/etterspørsel og renter.

Økosystem. Hva er økosystem? Biologer og miljøvernere vil antagelig vise til blomsterbed, artsmangfold og  ugress.

Se så lett det er. Her er formelen:

X. Hva er X? [Folk som forsker på X] og [folk som har holdning Y til X] vil antagelig vise til A, B og C.

Lett!

Reklamer

Written by Eli Anne

oktober 27, 2010 at 08:50

Publisert i Aviser, lol

Overskrifter. Ny pussig måte å skrive dem på.

with 2 comments

I denne posten tøysa jeg med Aftenpostens klønete formulerte overskrift «Kulde. Skal finne ut hvor mye vi tåler». Den gang trodde jeg det var hastverksarbeid som hadde latt en kladdete overskrift passere desken. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Er dette rett og slett en ny trend hos Aftenposten? Kommer alle overskrifter fra nå av til å ha et slags beskrivende emneord stående foran seg, i en stakkato, telegramaktig stil? Lingvisme følger utviklinga!

Written by Eli Anne

april 23, 2010 at 20:08

Publisert i Aviser

Hallikdømt blir hallikdømt

leave a comment »

Overskrifter og sammensetninger. De to tingene passer sammen som hånd i hanske. Siden aviser er opptatt av å imformere oss om folk som begår diverse forbrytelser, og siden de gjerne vil lage fengende, korte overskrifter, finner man ofte sammensetninger som betegner folk som har begått, er tiltalt eller dømt for ulike forbrytelser. Et eksempel er alle sammensetningene som har dømt som sisteledd. Et søk på Google og i diverse korpus ga meg 41 forskjellige, og det finnes garantert flere.

Men hva er det forleddet i slike sammensetninger viser til? Det ser ut til at det er to hovedgrupper:

  1. Sammensetninger med dømt som sisteledd der forleddet betegner årsak.
  2. Sammensetninger med dømt som sisteledd der forleddet betegner konsekvens (vi kan kalle dette virkning for å få en fin kontrast med årsaks-sammensetningene).

Type 1. ser ut til å være mest vanlig (dvs at det er flest typer av denne med ulike forledd). Jeg fant følgende eksempler:

  • Drapsdømt
  • Fartsdømt
  • Fylledømt
  • Hallikdømt
  • Heleridømt
  • HIV-dømt
  • Homodømt
  • Hundedømt
  • Incestdømt
  • Knivdømt
  • Mishandlingsdømt
  • Narkodømt (deriblant amfetamin-, hasj-, heroin- og kokaindømt)
  • Overfallsdømt
  • Pistoldømt
  • Promilledømt
  • Prostitusjonsdømt
  • Ransdømt
  • Sexdømt
  • Smittedømt
  • Spritdømt
  • Svindeldømt
  • Trakasseringsdømt
  • Trusseldømt
  • Tyveridømt
  • Utpressingsdømt
  • Voldtektsdømt
  • Voldsdømt

Type 2 fant jeg følgende eksempler på:

  • Behandlingsdømt
  • Dødsdømt
  • Erstatningsdømt
  • Fengselsdømt
  • Forvaringsdømt
  • Samfunnsstraffdømt
  • Straffedømt

I tilleg har vi tre eksempler som har en litt avvikende semantikk:

  • bortdømt
  • nederlagsdømt
  • nedrykksdømt

Nederlags- og nedrykksdømt brukes innen idrett, og viser til lag som er i en sånn situasjon at det virker uungåelig at de kommer til å tape eller rykke ned, på grunn av dårlige prestajsoner. Det er dermed ingen annen instans eller person som står for dømminga, i motsetning til i de andre sammensetningene. Bortdømt synes jeg først var vanskelig å forstå, men ifølge denne artikkelen ser det ut til at det betyr noe i retning av «utsatt for urettferdig dømming, slik at man mister sjangsene sine til å gå videre». I bortdømt er det altså igjen en ytre instans eller person som dømmer, men sammensetninga skiller seg likevel fra hovedtypen slike sammensetninger ved at dømmingen ikke er intendert å ha den effekten den har.

Det finnes flest sammensetninger med dømt som etterledd der forleddet betegner årsaken til dommen. Dette skyldes nok at det finnes flere typer forbrytelser enn typer straff. Hvis vi hadde hatt et rettsystem som praktiserte en «øye-for-øye»-rettferdighet, ville vi kasnkje sett en likere fordeling? Da ville man antagelig tolket alle sammensetningene på begge måter – hvis du blir knivdømt i betydninga «dømt for forbrytelser med kniv», blir du også knivdømt i betydninga «dømt til å straffes med kniv». Ditto for mishandlingsdømt: har du mishandla, må du mishandles. Hallikdømt er litt verre – blir du hallikdømt, dvs «dømt for å være hallik», blir du også hallikdømt i betydninga … eh, «dømt til å være hallik»? «Dømt til å ha en hallik»? Det er kanskje like greit at det ikke er sånn rettsvesenet fungerer.

Written by Eli Anne

april 23, 2010 at 12:41

Publisert i Aviser, sammensetninger

Halvnorsk eller halvt norsk?

leave a comment »

VG er tydeligvis en utømmelig kilde til snodige sammensetninger og formuleringer, og i disse asketider overgår de seg selv!

Halvnorske Ólafur så flammene komme. At noen er halvt norsk (eller islandsk, eller pakistansk eller hva det skal være), betyr at de har en forelder fra det aktuelle landet og en annen fra et annet land. På samme måte kan man være halvt sykemeldt, halvt indianer eller halvt østlending. Halvt [NASJONALITET] er en alminnelig adjektivfrase, og semantikken er relativt forutsigbar.

Sammensetninger med halv- som forledd derimot, har ofte en litt annen betydning. Å være halvgod i noe vil ikke si at man har en mor som er god i det og en far som ikke er det. Det betyr ikke at man noen ganger er god og noen ganger ikke. Det betyr heller ikke at man nødvendigvis er god i ett aspekt at den aktuelle tingen og dårlig i en annen – halvgod betyr rett og slett middelmådig. Mange av sammensetningene med halv- gir meg de samme assosiasjonene: At noe er halvveis. Halvfint. Å være halvdød. Noen kan beskrives som en halvape. Kanskje er det derfor beskrivelsen av noen som halvnorsk gir litt utrivelige assosiasjoner? Det er i alle fall noe som skurrer!

Oppdatering: Da jeg sto opp i dag, hadde VG endra overskriften til «Halvt norske Ólafur». Ha.

Written by Eli Anne

april 15, 2010 at 20:34

Publisert i Aviser, ord

Askefast

leave a comment »

Jeg har vært litt travel i det siste, med viktige lingvistikkting selvfølgelig. Her er en morsom sammensetning fra dagens VG som trøst:

Written by Eli Anne

april 15, 2010 at 09:39

Publisert i Aviser, ord, sammensetninger

Overskrift. Skal skrive en som virkelig fenger.

with 6 comments

Prisen for mest velformulerte overskrift går til…Aftenposten

skjermdump fra Aftenposten med overskriften "kulde. Skal finne ut hvor mye vi tåler"

Written by Eli Anne

mars 9, 2010 at 13:52

Publisert i Aviser