Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for the ‘fagspråk’ Category

Menn og kvinner, faguttrykk og tåkedotter

with 5 comments

Aftenpostens feminine og maskuline språkquiz kan avsløre at jeg er ørlite grann mer feminin enn maskulin – jeg fikk 12 av 12 rette på den medisinske quizen, men bare 11 av 13 på klimaquizen. Det slår alltid an med saker om forskjellen mellom menn og kvinner, og når det hele kan vinkles inn på det språklige er det helt uslåelig!

Det viser seg nemlig ifølge en undersøkelse Språkrådet har gjort om fagspråk at kvinner kan flere medisinske ord og uttrykk mens men er bedre på ord og uttrykk som har med klima og klimaendringer å gjøre. Akkurat det er ganske lite interessant – eller i det minste synes jeg ikke det er særlig lingvistisk interessant. Menn og kvinner har statistisk sett ulike interesser, og dette gjenspeiles i språket. Ganske banalt egentlig, i det store og det hele en ikke-sak. Som så ofte ellers skjuler det virkelig spennende seg lenger nede i artikkelen:

Tre av ti over 60 år vet ikke at negativt prøvesvar betyr gode nyheter for pasienten. I befolkningen er det en av fem som misforstår uttrykket, som betyr at prøveresultatet ikke tyder på sykdom.

Fagspråk kan være vanskelig og lite tilgjengelig, men som regel får det ikke større konsekvenser enn at ingen gidder å lese en artikkel du har skrevet – eller i alle fall ingen utenfor ditt eget fagfelt. Hvis du skriver lærebøker risikerer du at studentene som bruker boka finner på kallenavn til deg, og parodierer skrivestilen din for å gjøre narr av deg. (Jeg husker ei viss bok som fikk gjennomgå i studietida…).

Hvis leger ikke klarer å gjøre seg forstått av pasienter, er det mye verre og potensielt farlig. Legestudenter lærer å kommunisere bedre med pasienter gjennom faget «klinisk kommunikasjon». Offentlige instanser og de som jobber der burde kanskje gjennomgå tilsvarende opplæring? Uklar språkbruk på diverse offentlige nettsider er kanskje ikke direkte livsfarlig på samme måte, men det er frustrerende og kan bidra til økte sosiale forskjeller. Det høres dramatisk ut, men jeg tror det er helt reelt. Ta NAVs nettsider, som jeg skreiv om i forrige innlegg. Å finne informasjon på NAVs sider og  å tolke den riktig er ikke lett! Ganske mange nordmenn sliter med å lese, og man trenger absolutt ikke være analfabet for å synes at NAVs tekster er veldig tunge og vanskelige å forstå. De som finner ut av det og klarer å få det de har krav på, er gjerne de mest ressurssterke. Dårlig, vanskelig språk er en barriere mellom folk og rettighetene deres.

Språkrådet og Direktoratet for offentlig forvaltning og IKT samarbeider om prosjektet Klarspråk, som jeg synes er et veldig prisverdig prosjekt! På nettsidene finner man blant annet spalten Tåkeprat, der man finner eksempler på «tåkedotter»; håpløst uklare formuleringer. Her er en liten smakebit:

Delprosjektets sentrale aktivitet. Delprosjektene starter ut med bakgrunn i en beskjært variant av sine prekvalifiseringsskisser. I disse står ikke synergieffekter på nasjonalt nivå sentralt. Aktiviteten skal utrede og bevirke en arbeidsdeling mellom miljøene hva angår utvikling og utprøving av programsystemer, gjennomført undervisning og dokumenterte erfaringer, slik at tilsiktede synergieffekter gradvis oppnås.

Finnes det en eneste bruk av ordet synergieffekt som ikke passer inn i en omgang bullshit-bingo?

Min venninne Gunnhild, som er en kløpper i å uttrykke seg klart og konsist, pleier å be folk forklare hva de mener når de har skrevet en lang og kronglete setning. Når de har forklart hva setninga betyr, sier hun: «kan du ikke bare skrive det?» En utmerket leveregel.

Reklamer

Written by Eli Anne

november 12, 2010 at 23:11

Full kroppsvask skal foretas i dagens polykulturelle samfunn

with 5 comments

Vi lingvister blir ofte kritisert/gjort narr av fordi vi synes at ”alt er greit” når det gjelder språk. Familie og venner liker å spørre meg hva som er det ”riktige” av to ulike måter å si ting på, og gang på gang må jeg skuffe dem med å si at begge deler er ok. Med unntak av taleglipper eller skader på språket er det ikke ofte at talere snakker ”feil” eller ugrammatisk. Det finnes varianter og dialekter som avviker fra slik majoriteten av norsktalende vil si noe, men det er snakk om nettopp variasjon, ikke feil.

Dette betyr ikke at det ikke er mulig å uttrykke seg klønete, tungt og uforståelig – tvert imot skjer det ganske ofte. Ta denne setninga, fra trivselsreglene til en svømmehall:

Før en går i svømmehallen eller badstuene, skal kroppsvask utføres med såpe (uten badetøy).

Hva er galt med å si ”alle som skal bade må vaske kroppen med såpe”? Når man skal uttrykke seg skriftlig, og særlig når det skal være litt formelt, går mange helt av skaftet med stivt og tungt språk. Resultatet er ofte både sørgelig og uforståelig. Jeg har de siste månedene hatt behov for å forholde meg til NAV og deres regelverk når jeg har søkt om foreldrepenger, og det er en opplevelse som kan få den beste til å rive seg i håret:

Dersom arbeidsgiveren din utbetaler full lønn i permisjonstiden og krysser av for dette på inntektsopplysningsblanketten og dessuten krysser av for at han/hun krever foreldrepengene utbetalt til seg, regnes det som at arbeidsgiveren søker om refusjon fra folketrygden. Du som arbeidstaker må selv søke om foreldrepenger for at arbeidsgiveren din skal få refusjon.

Javel nei, ok. Dersom arbeidsgiveren krever foreldrepengene utbetalt til seg? Et monster av en setning, med innledende leddsetning av episke dimensjoner. Relasjonen mellom den første og den siste setninga er mildt sagt uklar. Etter mye finlesing skjønner man at det dreier seg om følgende:

Hvis arbeidsgiver fortsetter å gi deg lønn mens du har permisjon, må han søke om refusjon av disse pengene fra folketrygden. For å gjøre det, må han krysse av for følgende på inntektsopplysningsblanketten:

  1. At han utbetaler lønn i permisjonstida.
  2. At han krever foreldrepengene utbetalt til seg.

For at arbeidsgiveren skal få refundert lønna han betaler deg mens du har permisjon, må også du søke om foreldrepenger.

Se så! NAV burde ansette meg som tekstforfatter! 😉

En hyppig synder når det kommer til ugjennomtrengelig tekst er nettsidene til diverse universiteter. Ikke så rart egentlig, for forskerne sitter ofte med nesa laaangt nede i sine prosjekter, og så skal de skrive sammendrag av det hele til universitetets nettsider. Resultatet er interne, innviklede tekster som ikke egentlig treffer noen tenkelig målgruppe. Her er ett eksempel, en beskrivelse av et pågående forskningsprosjekt:

Prosjektets hovedmål er å studere kosmopolitiske og (post)nasjonale tendenser i konstruksjonen av et kulturelt selv i dagens polykulturelle samfunn.

Mobiliseringen av samfunnet i et demokratisk, selvbestemmende fellesskap forutsetter en viss grad av kulturell integrasjon av befolkningen. Med svekkelsen av den tradisjonelle, monokulturelle nasjonalstaten må slik integrasjon finne sted på nye, postnasjonale og kosmopolitiske måter, og håndtere nye, flerkulturelle problemstillinger.

Litteratur danner et forskningsfelt som gjør det mulig å studere forestillinger om både livsformer, reaksjonsmønstre, konfliktstrukturer og mestringsstrategier i det senmoderne, globaliserte samfunn. Materialet er litteratur, film og andre kulturytringer.

Jeg måtte spørre en litteraturviter om forklaring, og hun kunne forklare meg at det dreier seg om ”en analyse av tekster for å undersøke flerkulturalitet, moderne kultur og individet i det moderne samfunn” (takk Mari!). Kunne de ikke bare skrevet det?

Written by Eli Anne

november 9, 2010 at 23:59

Publisert i fagspråk, kommunikasjon