Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for the ‘grammatikk’ Category

Bli detektiv!

leave a comment »

Phrase Detectives er et spill med et godt formål – å samle inn data om anaforer.

Spillet består av et korpus med til sammen 1,2 millioner ord, henta fra Wikipedia og Project Gutenberg. Spillerne skal være detektiver og angi hvilket element en anafor refererer til.  Noen ganger blir man bedt om å si seg enig eller uenig i avgjørelsene til de andre detektivene.

Massimo Poesio ved University of Essex, er en av skaperne av spillet, utdyper:

The game collects 8 judgments for every anaphoric expression, and each interpretation is validated by 5 other players, so that the data can also be used to study disagreements in anaphoric interpretation. We have collected over 700,000 anaphoric judgments in this first year and around 300,000 validations.

Jeg har prøvd spillet, og det er litt festelig, men instruksjonene kan være litt vanskelige å forstå. Særlig for lingvister kan begrepsbruken være forvirrende, fordi man har prøvd å gjøre det forståelig for alle, også de uten språkvitenskapelig bakgrunn. Jeg syntes det hjalp å se nøye på eksemplene, og gjøre som det er gjort i dem:

Det er litt teknisk tull, for eksempel er det vanskelig å velge ord som er inni fraser, og noen ganger har den automatiske taggeren bomma veldig. Men det er verdt å prøve! Det trekkes premier i form av Amazon-gavekort hver dag, og jeg vant faktisk et i går. Lykke til, detektiver!

Reklamer

Written by Eli Anne

februar 18, 2010 at 10:33

Publisert i gøy, grammatikk

Bra art ikkel om sær skriv ing i Dag bladet

with 11 comments

Kristin Andvik Hoaas har blitt intervjua i Dagbladet om masteroppgaven sin, som handler om særskriving, eller det mange kaller orddeling. Oppgaven kan lastes ned her, og er absolutt verdt å lese.

En av de mest interessante aspektene ved fenomenet Kristin påpeker, er at det er tvilsomt om engelsk har skylda, slik mange mener:

«Også skolebarn som ikke ennå forholder seg til engelsk skriftspråk, særskriver norske sammensetninger. Og uansett tror jeg spørsmålet om påvirkning fra engelsk er en blindgate. For selv om man skulle finne beviser for at engelsk har skylda, kan vi jo ikke si at vi må sørge for at elevene leser mindre engelsk».

Engelsk er altså ikke den slemme skurken her. Kristin tar også opp et godt poeng når hun sier at «vi [må] lage gode undervisningsopplegg, og gjøre norsklærerne i stand til å forklare dette for elevene. Men jeg tror mange norsklærere vegrer seg for å ta opp dette, det krever for mye grammatikk å forklare det, og grammatikk er blitt litt tabu, et stebarn i norskfaget.»

Morfologiske kunnskaper er rett og slett nødvendig, og vil kunne hjelpe norske ungdommer med både å mestre norsk rettskriving og å lære fremmedspråk.

Siden jeg er lingvist, har jeg det jo ofte med å mene at diverse ting som mange mener ødelegger språket, egentlig ikke er så farlig. Skillet mellom skj-lyden og kj-lyden er ett eksempel. Mange fortviler over bortfallet av kj-lyden, de fleste lingvister tenker at jaja, klarte vi oss uten th-lyden vi hadde i norrønt, klarer vi oss sikkert uten denne lyden også. At språk endrer seg er naturlig, og ingen språk har (hittil) kollapset og blitt totalt ubrukelig, slik de verste mørkemennene til enhver tid har ment. Og de klarer seg jo fint med total inkonsekvens på engelsk, ikke sant?

Vel, det er et par grunner til at vi bør prøve å holde på det systemet vi har, der ord skrives uten mellomrom midt i. For det første, det å argumentere for at engelsk bruker en måte å skrive ting på, er ikke nødvendigvis så fruktbart overført til norsk. Vi vet jo alle hvor kjent engelsk er for sine fantastisk lydrette og konsekvente stavemåter. For det andre er talespråk vanskelig og relativt poengløst å normere. Skriftspråk derimot, kan gjerne normeres – det sparer tid og krefter både for den som skriver, og spesielt for den som leser.

Edit: Signe lenka meg til denne juvelen av en annonse:


Written by Eli Anne

juni 12, 2009 at 17:03