Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for the ‘myter’ Category

Ikke noe ord for «meg»

with 4 comments

Professor i sosialpsykologi ved NTNU Arnulf Kolstad har en oppsiktsvekkende opplysning til oss:

I Kina har de ikke en gang et eget ord for meg.

Man må spørre seg om ikke VG-journalister utøver  kildekritikk? Dette bør være ganske lett å sjekke… Men det er  selvsagt Kolstad selv som dummer seg ut aller mest med en slik dum påstand. Trøsten får vel være at han ikke er den første. Language Log har et arkiv over poster om «No word for X»-memen. Det å hevde at språk Y ikke har noe ord for X er speilbildet til [folkegruppe Y] har n ord for z, best kjent gjennom «eskimoene har 100/200/50 milliarder ord for snø». Begge typen påstander er ment å skulle si noe dypt og innsiktsfullt om den innerste naturen til folkeslaget de omhandler. Det er imidlertid veldig sjelden at det lingvistiske i slike påstander stemmer overens med virkeligheten.

«Meg» på mandarin er forøvrig wǒ.

(Takk til Pål Kristian Eriksen som gjorde meg oppmerksom på denne).

Written by Eli Anne

oktober 8, 2010 at 19:50

Sukk

with 4 comments

Dagens Nemi:

Kvinner prater bare så himla mye, am I right? Nei. Nei, du er ikke det. Se tidligere innlegg om temaet. Se Mark Libermans artikkel i Boston Globe. Utdrag:

As it happens, there are many scientific studies that count the words used by females and males in a variety of same-sex and mixed-sex interactions: phone conversations, interviews, group discussions, and so on. These are always time-limited situations-a few minutes to a few hours of talking-not recordings across the whole range of people’s daily activities. But together, these studies involve thousands of speakers of many ages, regions, languages, and cultures.

The findings? According to a 1993 review of the scientific literature by researchers Deborah James and Janice Drakich, «Most studies reported either that men talked more than women, either overall or in some circumstances, or that there was no difference between the genders in amount of talk.» The research since that review, including counts from my own research, follows the same pattern.

Se også Libermans blogginnlegg. Og slutt nå for guds skyld å spre denne myten. Den er dum, usann og irriterende.

Written by Eli Anne

april 29, 2010 at 10:47

Publisert i myter, tegneserier

Snakkesalige damer?

with 2 comments

Jeg surra meg inn på BBC sine nettsider i kveld. Under science-seksjonen kan man ta utallige tester, blant annet om hva man synes er avskyelig, og om man kan skille ekte og falske smil fra hverandre (jeg syntes håndkleet med bæsjestriper var aller mest avskyelig, verre enn råtne gommer med larve-egg). Festelig tidsfordriv!

Så kom jeg til en test som hevder å kunne fortelle meg min «sex-ID». Jeg ble ikke ferdig fordi hele greia kræsja hver gang jeg kom til oppgaver som krevde Flash, så jeg vet fremdeles ikke om jeg er ekte kvinne. Uheldigvis inneholdt testen (minst) en bit pseudo-vitenskap. Den gode gamle «kvinner snakker dobbelt så mye som menn».

Did you know that, on average, women use 15,000 words a day while men use 7,000?

Dette er en av de veletablerte mytene som mange synes høres sant og riktig ut – men som ikke er det. Den godeste Mark Liberman, hovedbidragsyter over på Languge Log, har brukt en god del energi på akkurat denne biten med «informasjon». Bakgrunnen er ei bok ved navn The Female Brain av Louann Brizendine, som i boka hevda at «women use about 20,000 words a day and men only about 7,000». En påstand som overhodet ikke støttes opp med kilder, og som Brizedine, etter at Liberman skrev en artikkel i Boston Globe om den, trakk tilbake.

«I understand Mark Liberman’s point and I am grateful to him,» [Brizendine] says. «He felt I was passing on data that was not nailed down, and thus perpetuating a myth, so it will be taken out in future editions.» She admits language is not her specialism, and she had been reliant on the advice of others. (Fra denne artikkelen i the Guardian).

Brizendine hevda også at kvinner snakker dobbelt så fort som menn (250 ord per minutt vs. 125 ord per minutt). Dette er ikke støtta av forskning. For eksempel har Binnenpoorte m.fl. i denne artikkelen funnet bare små forskjeller i hastighet – og i mennenes favør:

Når det gjelder antall ord per dag, har Liberman analysert et talekorpus i denne bloggposten.

Specifically, I ran a couple of perl scripts over the transcripts and speaker demographics from the Fisher English Corpus Part 1 (FECP1), a collection of 5,850 telephone conversations lasting up to 10 minutes each, recorded in 2003. […] [I]n conversations between the sexes, the men used about 6% more words on average than the women did; and in about 55% of such conversations, the male participant talked more than the female participant did. In single-sex conversations, two guys exchanged about 3.2% more words, on average, than two gals did.

Her er en graf fra den samme bloggposten:


I det hele tatt ser det ut til at de studiene som er gjort, viser at det enten ikke er noen forskjell, eller at det er en tendens til at menn snakker litt mer enn kvinner. Deborah Cameron skriver i sin bok The myth of Mars and Venus (2008, Oxford University Press) at hvor mye man snakker ikke er lenka direkte til kjønn, men til status, som ofte så er knytta til kjønn. Hun viser også til en metastudie som viser at i 60,8% av studiene var det menn som snakka mest, mens kvinner snakka mest i bare 3,6%. Kjønnene snakka like mye i 28,6% av studiene. At kvinner snakker mer enn menn er altså tull, og i en ideell verden hadde folk sjekka hva vitenskapen faktisk sier før de kommer med sånne påstander.

I denne posten på Language Log er det en liste over andre poster om dette temaet. Anbefales!

Written by Eli Anne

oktober 3, 2009 at 19:45

Publisert i myter

100,000,000 ord for snø, men ingen ord for "lettlurt"

with 5 comments

Ifølge denne bloggen vet alle at samene har 60 ord for snø. Jeg må innrømme at jeg ikke visste det, men så kan jeg heller ikke noe særlig samisk. Jeg kan imidlertid nok om språk (og om folks behov for å si dype og innsiktsfulle ting om språk) til at alarmklokkene umiddelbart begynner å kime når jeg leser påstander som dette.

En myte som har blitt så etablert i kulturen at den nærmest er en opplest og vedtatt sannhet, omhandler en annen folkegruppes utallige ord for snø, nemlig eskimoene. Jeg tør vedde på at man kan slenge ut et hvilket som helst antall ord for snø, og de fleste vil nikke klokt og si ja og ha. KFUK/KFUM-speidernes nettside slår blant annet fast at «Eskimoene har over hundre ord for snø (men ingen ord for krig).»

Problemet er at det ikke stemmer. Laura Martin, en antropolog ved Cleveland State University, publiserte en artikkel i American Anthropologist i 1986 (Nr. 88, 418-423), der hun avkrefter myten og forklarer hvordan den har oppstått. Geoffrey K. Pullum oppsummerer i sin bok the great eskimo vocabulary hoax:

The tale she tells is an embarrassing saga of scholary sloppiness and popular eagerness to embrace exotic facts about other people’s languages without seeing the evidence. The fact is that the myth of the multiple words for snow is based on almost nothing at all. […] People cannot be persuaded to shut up about it either. (Pullum 1991: 162/165)

Pullums essay kan leses her, og han oppsummerer mytens reise fra Franz Boas’ handbook of north American indians (året er 1911, antallet ord for snø: 4) via Benjamin Lee Whorfs artikkel «Science and linguistics» (året er 1940, antall ord for snø: 7), og videre og videre, til hele 50 i Lanford Wilsons «the fifth of july» (1978) og ikke færre enn 100 i en artikkel i New York Times i 1984. Men som Rolf Theil skriver:

Grønlandsk [har] berre to ord for snø – quanik ‘snø som fell’ og aput ‘snø som ligg på jorda’ (Theil 2007: 211).

Myten om alle ordene for snø har muligens oppstått fordi eskimospråkene er såkalt polysyntetiske, det vil si at hvert ord som oftest består av mange morfemer. De har et stort antall bøyingsaffikser, og kan ofte uttrykke det som tilsvarer en hel setning på norsk ved hjelp av ett ord. Å telle «ord» for noe som helst på slike språk sier derfor like lite som å telle setninger på norsk.

Ok, så eskimoenes ord for snø er en myte. Hva så? Med det mener jeg, hvis det hadde vært sant, og eskimoene hadde hatt en milliard trilliard ord for snø, hva så? Hadde det vært så veldig interessant? Folk som holder på med hester har mange ord for alle de små bøylene og stroppene på salen, ord for mannehester, damehester, kastrerte mannehester, hester med forskjellig mønster på pelsen, ord for gangartene til hesten og så videre og så videre. Ord jeg ikke kan. Whoop-dee-doo. Folk som er interesserte i bondage har sannsynligvis masse ord for alle de små lærpiskene og duppedittene sine, uten at det er særlig oppsiktsvekkende.

Dette er kjernen i myten om eskimoene og snøen deres. Man tror at man deler en fundamental innsikt om folks natur gjennom denne påstanden. Folk har mange ord for ting som er viktige for dem, derfor har eskimoene (og samene, ifølge linken på begynnelsen av denne posten) mange ord for snø, tyskerne har mange ord for byråkrati, latinamerikanerne har mange ord for…å danse salsa? Uantett hva en kultur er kjent for, så har de i folks generelle oppfatning mange ord for dette fenomenet. Det har blitt en klisjé; noe man sier for å påpeke egenskaper ved en gruppe heller enn å si noe genuint om de språklige kjennetegnene deres. Faktisk er det uttrykk som dette som er opphavet til uttrykket snowclones, via uttrykk som følgende (hentet fra Language Log):

If Eskimos have dozens of words for snow, Germans have as many for bureaucracy. [The Economist, October 11th, 2003, p. 56, col. 2]

Slike uttrykk gjenspeiler en tankegang om at språket og tanken er tett sammenvevd og at hvordan folk snakker sier noe om hvordan de tenker, eller til og med styrer hvordan de tenker eller ser verden (i sin sterkeste form er denne hypotesen kjent som Sapir-Whorf-hypotesen). En slik påstand er problematisk, i hvert fall i sin sterkeste form. Det har ikke blitt påvist noen særlig effekt av en slik type. Jeg sier ikke at det ikke finnes noen slik effekt, men det er en sterk tendens til å bare anta at den er der, og å anta det på en svada-aktig og banal, og ofte veldig romantiserende måte, særlig overfor folk som sees på som «naturfolk», som eskimoer og samer.

Samisk har innpå 60 ord for «snø» alt etter hvilken tilstand den befinner seg i. For mennesker ute i naturen er det en kode til forståelse i ethvert slikt ord […]. Rikdommen på naturord kan også brukes i overført betydning til å gjelde forhold mellom mennesker, mellom mennesker og dyr, mennesker og samfunn osv. […] Gjennom språket transformeres således informasjoner av livgivende betydning for samene. (http://alligatorill.blogspot.com/2005/10/vet-du-at-det-finnes-60-ord-for-sn-p.html, mine uthevinger)

Vet dere hva annet som transformeres gjennom språket? Ren og skjær svada av livgivende betydning for bloggere. Ugh.

Written by Eli Anne

oktober 9, 2008 at 12:20