Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for the ‘sammensetninger’ Category

Det usynlige limet

with 2 comments

Lingvistisk skjønnlitteratur, finnes det? Ja, og det er fantastisk! Timothy McSweeney har skrevet I Am the Invisible Thing That Holds Together the Two Halves of a Compound Word. Et lite utdrag:

And so I pulled «dog» to «house» and «bird» to «bath» and «hell» to «cat» and «quick» to «silver.» I pulled «news» to «paper» and then «paper» to «work.» Once, on a dare, I pulled «long» to «shore» to «man.» The crowd around was thunderstruck; the performance helped me acquire a motorcar and a houseboat and several other conspicuous markers of wealth and power. Things were good.

Hva er den usynlige kraften som knytter sammen ord til sammensetninger? Den som visste det! Masteroppgaven min (pdf) handla om verb-verb-sammensetninger – blant annet hvilke verb som inngår i slike sammensetninger og hva som skjer med betydninga til verb som knyttes sammen på denne måten. Verb-verb-sammensetningene er relativt sjeldne sammenligna med sammensetninger som består av to (eller flere) substantiver. På norsk har vi veldig mange sånne. Jeg har inntrykk av at mange tror at dette er veldig spesielt for norsk. Norsk er nok et av de språkene som ivrigst setter sammen ord, men det er veldig vanlig også på engelsk. Noen lar seg lure av at engelsk har en spinnvill ortografi, slik at de noen ganger skriver sammensetninger i ett ord, noen ganger i to og noen ganger med bindestrek. Skrivemåten er helt uvesentlig. Det som skjer når ord settes sammen er følgende:

  • To (eller fler) hovedtrykk blir til ett
  • Ett av leddene (nesten alltid det siste) blir til hode i sammensetninga. Hodet bestemmer ordklassen til sammensetninga. Hodet bestemmer også som regel hva slags ting sammensetninga refererer til: En allværsjakke er ei slags jakke, en rumpetaske er en type taske. Noen ganger gjelder ikke dette, for eksempel for ord som tøysekopp, som ikke er en slags kopp, eller en asshat, som slett ikke er en hatt!
  • Det oppstår en relasjon mellom leddene, som er «usynlig», men som like fullt er en del av betydninga til sammensetninga.

Det er muligens det siste punktet vi kan kalle «the Invisible Thing That Holds Together the Two Halves of a Compound Word». Relasjonen mellom leddene er ikke eksplisitt – og den trenger ikke en gang være den samme alltid. Hva er en dørselger? En som selger varer ved døra, eller en som selger dører? Og før du innvender at den siste tolkninga er for søkt: Jeg kjenner ei som jobba med å selge vinduer og dører – over telefonen! Dør-, vindus- og telefonselger i ett!

Mistolkes den usynlige kraften, kan det oppstå festlige misforståelser, som da våre alles kjære venner på Nyhetsspeilet trodde folkehelseinstituttets pandemiplanleggere holdt på med skumle planer om å smitte hele Norges befolkning med basillusker og grums.

Mest av alt er det en fascinerende kraft. At ord kan limes sammen sånn helt uten videre er jo fantastisk, og ikke så rent lite magisk.

Written by Eli Anne

november 3, 2010 at 22:45

Publisert i sammensetninger

Hallikdømt blir hallikdømt

leave a comment »

Overskrifter og sammensetninger. De to tingene passer sammen som hånd i hanske. Siden aviser er opptatt av å imformere oss om folk som begår diverse forbrytelser, og siden de gjerne vil lage fengende, korte overskrifter, finner man ofte sammensetninger som betegner folk som har begått, er tiltalt eller dømt for ulike forbrytelser. Et eksempel er alle sammensetningene som har dømt som sisteledd. Et søk på Google og i diverse korpus ga meg 41 forskjellige, og det finnes garantert flere.

Men hva er det forleddet i slike sammensetninger viser til? Det ser ut til at det er to hovedgrupper:

  1. Sammensetninger med dømt som sisteledd der forleddet betegner årsak.
  2. Sammensetninger med dømt som sisteledd der forleddet betegner konsekvens (vi kan kalle dette virkning for å få en fin kontrast med årsaks-sammensetningene).

Type 1. ser ut til å være mest vanlig (dvs at det er flest typer av denne med ulike forledd). Jeg fant følgende eksempler:

  • Drapsdømt
  • Fartsdømt
  • Fylledømt
  • Hallikdømt
  • Heleridømt
  • HIV-dømt
  • Homodømt
  • Hundedømt
  • Incestdømt
  • Knivdømt
  • Mishandlingsdømt
  • Narkodømt (deriblant amfetamin-, hasj-, heroin- og kokaindømt)
  • Overfallsdømt
  • Pistoldømt
  • Promilledømt
  • Prostitusjonsdømt
  • Ransdømt
  • Sexdømt
  • Smittedømt
  • Spritdømt
  • Svindeldømt
  • Trakasseringsdømt
  • Trusseldømt
  • Tyveridømt
  • Utpressingsdømt
  • Voldtektsdømt
  • Voldsdømt

Type 2 fant jeg følgende eksempler på:

  • Behandlingsdømt
  • Dødsdømt
  • Erstatningsdømt
  • Fengselsdømt
  • Forvaringsdømt
  • Samfunnsstraffdømt
  • Straffedømt

I tilleg har vi tre eksempler som har en litt avvikende semantikk:

  • bortdømt
  • nederlagsdømt
  • nedrykksdømt

Nederlags- og nedrykksdømt brukes innen idrett, og viser til lag som er i en sånn situasjon at det virker uungåelig at de kommer til å tape eller rykke ned, på grunn av dårlige prestajsoner. Det er dermed ingen annen instans eller person som står for dømminga, i motsetning til i de andre sammensetningene. Bortdømt synes jeg først var vanskelig å forstå, men ifølge denne artikkelen ser det ut til at det betyr noe i retning av «utsatt for urettferdig dømming, slik at man mister sjangsene sine til å gå videre». I bortdømt er det altså igjen en ytre instans eller person som dømmer, men sammensetninga skiller seg likevel fra hovedtypen slike sammensetninger ved at dømmingen ikke er intendert å ha den effekten den har.

Det finnes flest sammensetninger med dømt som etterledd der forleddet betegner årsaken til dommen. Dette skyldes nok at det finnes flere typer forbrytelser enn typer straff. Hvis vi hadde hatt et rettsystem som praktiserte en «øye-for-øye»-rettferdighet, ville vi kasnkje sett en likere fordeling? Da ville man antagelig tolket alle sammensetningene på begge måter – hvis du blir knivdømt i betydninga «dømt for forbrytelser med kniv», blir du også knivdømt i betydninga «dømt til å straffes med kniv». Ditto for mishandlingsdømt: har du mishandla, må du mishandles. Hallikdømt er litt verre – blir du hallikdømt, dvs «dømt for å være hallik», blir du også hallikdømt i betydninga … eh, «dømt til å være hallik»? «Dømt til å ha en hallik»? Det er kanskje like greit at det ikke er sånn rettsvesenet fungerer.

Written by Eli Anne

april 23, 2010 at 12:41

Publisert i Aviser, sammensetninger

Askefast

leave a comment »

Jeg har vært litt travel i det siste, med viktige lingvistikkting selvfølgelig. Her er en morsom sammensetning fra dagens VG som trøst:

Written by Eli Anne

april 15, 2010 at 09:39

Publisert i Aviser, ord, sammensetninger

Restemiddagdrapskvinne på tokt…

leave a comment »

Jeg tror VG har lagt inn sitt bidrag i «laaaang sammensetning-konkurransen»:

Restemiddag-drapskvinne

Umiddelbart er det litt problematisk å tolke sammensetninga. Jeg vurderte først om det var restemiddagen hun hadde tatt livet av, og at bildet til høyre var resultatet av den onde gjerninga. Men det viser seg at restemiddagen er instrument, med andre ord middelet som blei brukt til å drepe med:

Med pulver fra en giftig plante, gjorde Lakhvir Singh (45) sin ekskjærestes mat til en dødelig restemiddag.

Det er brukt bindestrek i sammensetninga, noe som tyder på at selv VG føler at dette blir ganske langt og muligens vanskelig å tolke.

Fra før av finnes sammensetninger som knivdrapsmann, men ikke pistoldrapsmann. Siden knivdrap er veldig mye mer frekvent enn pistoldrap (ca 76 000 mot 144 på Google), er ikke det så unaturlig – nå snakker jeg om ordene vel å merke. Hva som er det vanligste drapsredskapet sånn generelt, veit jeg ikke.

Written by Eli Anne

februar 11, 2010 at 09:58

Publisert i sammensetninger

X-forebyggende

leave a comment »

I kommentarfeltet til det forrige innlegget om helseforebyggende gjorde A. meg oppmerksom på at fenomenet er mer utbredt. Jeg tar meg den frihet å bruke A.s eksempler:

  • «Men som livsforebyggende tiltak ville det være mye mer effektivt om vi nektet alle menn under 30 år førerkort, enn om vi sperret inne alle psykotiske i Norge.»
  • «Dette prosjektet setter søkelyset spesielt mot samlivsforebyggende tiltak for foreldrenes parforhold.»
  • «Det virker slik at bare vi er villige til å betale avgifter så blir miljøet bedre , uavhengig om de innbetalte midlene benyttes til miljøforebyggende tiltak eller ikke.»
  • «Arbeidsmiljøforebyggende tiltak som bedrer det følelsesmessige klimaet i bedriften (sykehuset) og skaper forutsigbarhet og trygghet, er viktig for å redusere forekomsten av utbrenthet.»

Vi har å gjøre med to (konkurrerende?) konstruksjoner, i form av sammensetninger der forebyggende er etterledd, og der forleddet er åpent. Typisk (slik jeg er vant til det i alle fall), er semantikken til disse sammensetningene sånn at forleddet er «objekt» for forebyggende. Skadeforebyggende betyr «som forebygger skade», på samme måte som helsefremmende betyr «som fremmer helse».

Men i tilfellene livsforebyggende, helseforebyggende etc, er det tydelig ut fra konteksten at det ikke er denne relasjonen som er ment (det er også implisitt hvis vi tenker på det faktum at helse og liv tradisjonelt regnes som positive størrelser, som det ikke er vanlig å prøve å forebygge).

Det minner litt om en formulering jeg ofte legger merke til på sjampoflasker. Noen av sjampoene hevdes å være «for glansfullt hår», noe jeg tolker som at de skal gi brukeren glansfullt hår. Andre er for eksempel «for fett hår», en påstand jeg regner med det er meningen at skal leses som «forebygger fett hår» – eller «fett-hår-forebyggende».

Written by Eli Anne

desember 30, 2009 at 22:54

Publisert i sammensetninger

Helse schmelse

with 5 comments

Jeg så denne annonsa i dag:

Men hva er det egentlig den forebygger? Jeg regner vel med at de har tenkt noe sånt som «denne madrassen er forebyggende, og den gir helse», og at helseforebyggende dermed er analogt med helsetrøye. Men generelt er sammensetninger med forebyggende som etterledd av en litt annen karakter…

Written by Eli Anne

desember 17, 2009 at 14:59

Publisert i ord, sammensetninger

Rimende sammensetninger

leave a comment »

En Zofies verden fra noen dager siden setter fokus på rimende sammensetninger:


(trykk på bildet for stor versjon)

Hva passer vel bedre til å ønske alle lingvistikere og andre en sammensatt adventstid!

Written by Eli Anne

desember 12, 2009 at 18:07