Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for the ‘uttrykk’ Category

«Er Jonas og Jens MK Ultra kandidater [sic] med biorobot-adferd?»

with 15 comments

Ja se det kan noen og enhver lure på. Ok, kanskje ikke noen og enhver, men i alle fall noen.

La oss stille opp hypotesen at så vel Jonas som Jens er MK Ultra programmerte kandidater. ”Teknologisk sett” vil det innebære at de mottar sine instrukser utenfra, ikke bare som direktiver eller instrukser på hemmelige Bilderberg-møter, men også som trådløs feed gjennom luften ! Mao. at noen ved et kontrollpanel styrer Stoltenberg og Støre lik buktalere eller dukketeaterdukker…!

Hvor sannsynlig jeg synes det høres ut at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre er «bio-roboter», trenger jeg vel ikke å si noe mer om. Men så blir det interessant.

Som en kuriositet kan det nevnes at Jonas og Jens, hver for seg er blitt konfrontert om chemtrails. Begge disse samtalene har endt med at så vel Jonas som Jens har ytret ordene ”Ikke bra !” og forlatt åstedet, uten å si “Hei”, “Ha det” eller rundet av sine sjeldne folkelige samtaler på en verdig måte.  ”Ikke bra” – er vel ikke en setning som er verdig en statsråd ? Så vel subjekt som verb mangler jo. Ordene falt om samme tema, på samme måte, uavhengig av hverandre om TABU-tema nr. 6. Mottar de samme trådløse mind control feed til tider…tema for tema ?

Dette er oppsiktsvekkende påstander, men vi kan ikke forvente mindre. Og attpåtil med argumenter av grammatisk karakter.  «Ikke bra» er ifølge artikkelen en «setning» som ikke er verdig en statsråd. Nei, og en setning er det jo heller ikke, men en adjektivfrase. Hvorfor noen velger å ikke avslutte en samtale med «ha det», kan vi jo spekulere i – uten at jeg i utgangspunktet synes det er så veldig uvanlig. At frasen «ikke bra» mangler verbal og subjekt blir et svakt argument hvis artikkelforfatteren mener at de heller burda sagt «ha det» – her er det riktignok et verbal, men ikke noe subjekt. «Hei» har ingen av delene.

Mener artikkelforfatteren at statsråder alltid må ytre seg i fullstendige setninger? For i så fall tror jeg vedkommende er dømt til å bli skuffa. Faktum er at vi bruker hele setninger i grammatisk forstand (dvs med minimum subjekt og verbal) mye sjeldnere i tale enn mange tror. Nøling, rettelser og ufullstendige setninger er veldig vanlig, men vi «redigerer» dem vekk når vi prosesserer tale.

Her er en transkripsjon av en tale av ingen andre enn Jens Stoltenberg selv, henta fra boka Norsk er et lite språk som er i ferd med å dø ut og andre myter om språk*.

øh og det som er spennende når arbeiderpartiet lager programmer er atte det er jo ikke det blir jo virkelighet asså … eh når når for eksempel auf tok opp på vårt landsmøte #for #noen #år #siden at det skulle #bli gratis skole#bøker i videregående skole … nå er det gratis skoleb- #skoleb-bøker i videregående skole … øh når vi for eksempel sa at alle skulle ha .. pensjon fra to og seksti år .. så vedtok vi det og så nå har det blitt virkelighet

Det virker ikke spesielt veltalende når det skrives ned, gjør det vel? Her er skriftspråksversjonen:

Det som er spennende når Arbeiderpartiet lager programmer er at det blir virkelighet. Når for eksempel AUF tok opp på vårt landsmøte for noen år siden at det skulle bli gratis skolebøker i videregående skole, så ble det gratis skolebøker i videregående skole. Og når vi for eksempel sa at alle skulle ha pensjon fra sekstito år, så vedtok vi det, og nå har det blitt virkelighet.

Prøv å høre etter på hva folk egentlig sier, altså formen, istedenfor innholdet, og jeg lover at du vil bli overraska over hvor annerledes tale er fra skrift. At både Støre og Stoltenberg bruker uttrykket «ikke bra» er ikke akkurat så utrolig påfallende – språket er fullt av faste uttrykk som dette, og ofte bruker vi dem som enheter uten å tenke over hva de er bygd opp av.

Vi går videre i Nyhetsspeilet-artikkelen:

Som TV-figur er det Jens som tar biorobot-kaka av de to: Alltid med samme tonefall, med enkle setninger som lyder lik en oppvakt ungdomsskoleelev, med fravær av spontanitet, improvisasjon og forvirring, uten antenner for det som rører seg blant folk flest, og uten initiativer som ikke kommer fra NWO…

Tja, hva skal vi si til dette?Det er vanskelig å tilbakevise påstander som ikke er underbygd med noen form for bevis. Jens Stoltenberg snakker med samme tonefall hele tiden? Sammenligna med hvem da? Hva betyr denne påstanden egentlig? Fravær av spontanitet og improvisasjon er kanskje ikke så rart hos en statsminister, det er vel naturlig å anta at han planlegger hva han skal si i større grad enn gjennomsnittet av oss. Og hvordan avgjør man hvorvidt et utsagn er spontant eller ikke? Her trengs det flere kriterier.

* Fløgstad, Guro og Anders Vaa 2010 (Kagge).
Reklamer

Written by Eli Anne

mars 24, 2010 at 15:10

Publisert i kommunikasjon, lol, uttrykk

Stupe opp og stupe ned

leave a comment »

Fra Aftenpostens nettutgave 14. oktober. Børsen stupte…ned? I motsetning til de gangene børsen stuper opp?

Written by Eli Anne

oktober 15, 2008 at 16:56

Publisert i bilder, uttrykk, wtf?

Snowclonwes og snowclones, fru Blom!

with 2 comments

Et språklig fenomen jeg alltid har vært svak for, kalles på engelsk snowclones. Termen, som ble funnet opp av Glen Whitman (sammen med Geoffrey K. Pullum) i 2004, refererer til «phrasal templates», frasetemplater, som kan fylles inn med morfologisk materiale.

Vent, hva? «Er dette et spennende fenomen?» tenker du kanskje. Panne har tydeligvis et annet syn på hva som er spennende enn de fleste. Ok, beskrivelsen over var relavtivt tørr, så la meg prøve å overbevise leseren om snowclonenes fortreffelighet.

At noe er en frasetemplat, betyr rett og slett at det er en setning, en frase eller lignende der noen av ordene ikke er spesifiserte – templaten inneholder tomme plasser der vi kan sette inn det vi føler for. En vanlig snowclone er denne: X is the new Y. Et trunkert Google-søk (søkestreng: «* is the new *») gir oss blant annet følgende treff:

  • pink is the new blog
  • thursday is the new friday
  • fake is the new real
  • vegetarian is the new prius
  • dead is the new alive

Vel! Who knew, som de sier. De fleste snowclones kommer fra diverse populærkultur, som filmer, tv-serier, bøker, musikk og så videre, for eksempel X, Y and Z, oh my!, som stammer fra Wizard of Oz (“Lions and tigers and bears, oh my!“). En av mine favorittsnowclones er «In Soviet Russia, X Ys you!», som stammer fra vodkaprodusenten Smirnoffs reklame “In Soviet Russia, TV watches you!”. Ifølge The Snowclones Database kalles en slik ombytting av setningsledd for «Russian Reversal».

Det er ikke bare på engelsk de har snowclones. Her er en liste over tyske varianter. Desverre finnes det ikke noe tilsvarende oversikt for norsk (men kanskje noen, og med noen mener jeg meg selv) lager det etter hvert. En av de mest populære norske frasetemplatene er gode gamle «fru Blom». Uttrykket stammer fra et lystspill (nei, jeg veit heller ikke hva et lystspill er) kalt «Karusell» fra 1940. Den opprinnelige varianten var «piller og piller, fru Blom». Etter hvert har uttrykket blitt enormt populært, og kan brukes med alle tenkelige ord og fraser. Et lite utvalg:

  • Attentatplaner og attentatplaner, fru Blom
  • Kjønn og kjønn, fru Blom
  • Spilledåse og spilledåse fru blom
  • Gruble og gruble fru blom

Uttrykket er altså «X og X, fru Blom», og betyr noe i retning av «X er ikke et særlig godt eksempel på X», eller «X er av tvilsom kvalitet». Hva norske snowclones angår, er nok «X og X, fru Blom» selve arketypen, i så stor grad at jeg tidligere har foreslått å bruke «fru Blom-uttrykk» som et norsk navn på snowclones. Med mindre et mer passende navn dukker opp. Whatever! Snowcloning is hard, let’s go shopping!

Written by Eli Anne

august 28, 2008 at 07:40

Publisert i snowclones, uttrykk