Hvorfor jeg egentlig vil snakke dansk

Som sørlending oppvokst på østlandet blei jeg ofte kalt «danskepølsa» i oppveksten (logisk nok). (Og som en sidekommentar, en av de som oftest kalte meg dette, hadde det svært lite heldige navnet Ole-Guttorm. Snakk om å sitte i glasshus!)

Lingvister er ofte opptatt av å stagge folks lyst til å rangere språk som «bedre» eller «dårligere» til å uttrykke ting. «Norsk er et fattig språk» sier folk, og så kommer en sur lingvist og sier nei det er det ikke fordi sånn og slik og faktisk så er det veldig problematisk å telle ord og så videre.

Eller «tjekkisk er verdens vanskeligste språk» sier de kanskje (noen sa dette til meg en gang, jeg sverger!). Og så kommer det en lingvist og sier at morfologi er en type kompleksitet, men språk kan være komplekse eller mindre komplekse på mange måter, og sånne ting er vanskelig å måle og så videre og så videre helt til alle tenker «shiish, hvem slapp inn denne surmaga party pooperen?».

Dette var en lang og kronglete måte å komme til temaet på. Temaet er yndlingsspråk. For selvsagt kan lingvister ha yndlingsspråk! Mitt personlige er dansk. Det føles litt stusselig i blant. Man har jo en følelse av som lingvist at hvis noen spør en om ens yndlingsspråk så må man svare Khoisan eller Nizaa eller Piraha eller noen eksotisk som ingen har hørt om, med klikkelyder eller ergativ eller i det minste aspekt!

Men jeg liker best dansk. Det høres så morsomt ut. De gjør så mye stilig. For eksemplel måten de begynner utrolig mange setninger med «men». Det lille ordet «nåh» som kan bety alt mellom himmel og jord. Og sist men ikke minst: Verdens vakreste ord: Fjumre. Sukk

Quiz

Hvilken lingvistiske teori er det vi illustrerer her?

 

Klikk for større!

Lingvismamma

Hei alle Lingvisme-lesere. Jeg har ikke slutta å blogge, jeg har bare blitt mamma 😉 :-O

Mens jeg somler meg til å skrive et skikkelig innlegg, vil jeg bare minne alle om hvor fantastisk bloggen Language Log er. Obligatorisk lesing for lingvister, språkinteresserte og skeptikere, og alle kombinasjoner av ovennevnte.

Høydepunkter:

Norske politikeres talehastighet

Fiktive områder i hjernen

«Prescriptivist poppycock»

Enjoy!

Merkenavngalskap

Fra Adobe softwares «Permission and Trademark Guidelines«:

Trademarks are not verbs.

Correct: The image was enhanced using Adobe® Photoshop® software.
Incorrect: The image was photoshopped.

Always capitalize and use trademarks in their correct form.

Correct: The image was enhanced with Adobe® Photoshop® Elements software.
Incorrect: The image was photoshopped.
Incorrect: The image was Photoshopped.
Incorrect: The image was Adobe® Photoshopped.

Trademarks must never be used as slang terms.

Correct: Those who use Adobe® Photoshop® software to manipulate images as a hobby see their work as an art form.
Incorrect: A photoshopper sees his hobby as an art form.
Incorrect: My hobby is photoshopping.

Trademarks must never be used in possessive form.

Correct: The new features in Adobe® Photoshop® software are impressive.
Incorrect: Photoshop’s new features are impressive.

Trademarks are proper adjectives and should be followed by the generic terms they describe.

Correct: The image was manipulated using Adobe® Photoshop® software.
Incorrect: The image was manipulated using Photoshop.

Knis. Søtt egentlig, at de prøver å styre språket – lykke til med det! Jeg tror jeg ville foretrukket å ta med meg 500 løse katter på tur rundt Sognsvann.

The International Trademark association har lignende retningslinjer på sine nettsider:

NEVER use a trademark as a noun. Always use a trademark as an adjective modifying a noun.

EXAMPLES:

• LEGO toy blocks
• Amstel beer

NEVER use a trademark as a verb.

EXAMPLES:

• You are NOT xeroxing, but rather photocopying on a Xerox copier.
• You are NOT rollerblading, but rather skating with Rollerblade in-line skates

Jeg har aldri skjønt hvorfor firmaer har en så sterkt tendens til å motsette seg deproprialisering, som er navnet på fenomenet der produktnavn går over til å bli generelle ord for visse typer produkter. For Sony må det for eksempel ha vært helt strålende at Walkman ble det generelle navnet på bærbare kassettspillere – det vil sannsyndligvis øke sjansen for at en kunde i en elektronikkforretning får presentert et Sony-produkt når de spør etter en Walkman.

Det er mange eksempler på deproprialisering som er så innarbeida at man ikke engang tenker over at de egentlig er merkevarenavn – thermos,  Filofax, Q-tips, Blanco, Tipp-ex (morsomt at to merkenavn på korrekturlakk har blitt deproprialisert!). Videre har vi Lypsyl, Vaselin og (faktisk) potetgull!  I Finnmark kalles all tyggis for Toy, og på mange språk, blant annet portugissik, tyrkisk og persisk, heter mascara «Rimmel».

Geoffrey Pullum har allerede plukka fra hverandre den manglende logikken i sånne retningslinjer her og her. Blant annet er det, som Pullum påpeker, latterlig å påstå at merkevarenavnene ikke kan brukes i genitivsform, når akkurat dette gjøres i de samme retningslinjene, som i dette eksempelet han trekker fram fra Microsofts retningslinjer:

And as for the genitive («possessive») form, it is formed by an inflectional process so productive that it applies to absolutely every new noun added to the language, and they can’t possibly be serious about blocking it.

And indeed, they’re not. On a hunch, I went to their mission statement page, and as I was expecting, I read this:

Microsoft’s mission: To enable people and businesses throughout the world to realize their full potential.

Haha.

Det store vokalskiftet og tyrannosaurus rex

Hvem hadde alt at T-rex var vitne til det engelske vokalskiftet?

(Trykk på bildet for å se en stor versjon)

Bruker vi oss språk eller språket?

Last språktprat, after Eli Anne and Laila’s presentations on constructions, we ended up talking about benefactive constructions of the kind «jeg tar meg en tur» or «jeg spiser meg en brødskive».
Spanish is quite productive in the use of this structure, but some dialects have proven to have expanded the distribution of this construction: El Pais of Spain today has a fantastic example of this. Obama is quoted saying: «Tenemos que gastarnos dinero para sortear la recesion», lit.: «We have to spend us money to overcome recession». This is the suggested translation for «…we’re gonna have to spend money now to stimulate the economy.» The meaning of the benefactive construction is never clearer than here and not predictable from the syntactic composition VERB+REFL.
For me, as a native speaker of Spanish with a rather different dialect, it was hard to get the meaning of the construction at once. I think that what bothered me was the undetermined object «dinero» (money). If the construction would have been «Tenemos que gastarnos EL dinero… (def)» it would have sounded more acceptable. But I understand that this would have been a wrong translation since we are talking about spending money in general and not any particular amount. So, is determination essential to the benefactive generally and Spain is innovative in this use?
How does this work in the Norwegian examples? Is it possible to use this construction in Norwegian in other cases than the named above?

Looking forward to the Julefest!!