Wtf, bbc?

Tyler K. Perrachione, Stephanie N. Del Tufo og John D. E. Gabrieli har publisert en artikkel i nyeste nummer av Science med tittelen «Human Voice Recognition Depends on Language Ability». Abstract her, men her er et lite abstract av abstractet:

We tested voice-recognition abilities of dyslexic and control listeners for voices speaking listeners’ native language or an unfamiliar language. Individuals with dyslexia exhibited impaired voice-recognition abilities compared with controls only for voices speaking their native language.

 Dyslektikere og normalspråklige engelsktalende fikk i oppgave å lære seg å kjenne igjen stemmer de aldri hadde hørt før. Halvparten av stemmene snakka kinesisk og den andre halvparten engelsk. Resultatene ser vi her:

Dyslektikere vs normalspråklige

 De normalspråklige var flinkere til å kjenne igjen stemmene som snakka engelsk. Dyslektikerne derimot, presterte omtrent likt uavhengig av om stemmene de hørte snakka engelsk eller kinesisk. En mulig forklaring er at man bruker små variasjoner i måten folk artikulerer fonemer på til kjenne igjen stemmen deres (i tillegg til særegenheter i stemmmekvalitet, forårsaka av formen på taleorganene).

Det vil være lettere å bruke denne strategien med et språk man kan, fordi man der kjenner fonemene. Det ser ut til at dyslektikere er dårligere til å bruke denne strategien enn normalspråklige –  derfor presterer de likt uansett om stemmene de skal kjenne igjen snakker engelsk eller kinesisk. 

Ganske interessant forskning, og selve artikkelen er kort og konsis. Men det betyr selvsagt ikke at den ikke kan maltrakteres fullstendig. BBC News har nemlig prøvd å oppsummere artikkelen. Slik begynner det:

People with dyslexia struggle to recognise familiar voices, scientists suggest

Hmmm, tja. Stemmer man hører for første gang i et eksperiment er kanskje ikke det jeg ville kalt «familiar», men ok. Så blir det verre:

Humans rely on small sounds called phonemes to tell one person from another.

De bittesmå fonemene!

As we first try to form the word dog, for example, phonemes are the «duh»-«og»-«guh» sounds that our parents prompt us to make.

Shit, jeg har underprestert som forelder, jeg visste ikke at jeg måtte stave ord med en potet i munnen for å lære Åsmund å snakke!

But as we master the ability to read, we become less reliant on recognising these sounds to read, and eventually stop noticing them

 Jeg har ikke så mye å si annet enn whaaat?

whaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaat

Det virker som om journalisten tror at fonemer er små skjulte lyder som gjemmer seg i det vi sier, og som kan høres av noen men ikke av andre. Det går ikke an å «ignorere» fonemer, fordi fonemer er lydene ord består av!

Minimum tre, maksimum tre?

Jeg fikk et brev i posten i dag fra bokklubben jeg har sagt ja til å bli medlem i. (Hva kan jeg si, de lokka med gavekort på 1000 kroner). De tusen kronene må man bruke på utvalgte bøker og dingsedangser. Men ikke på hvilken som helst slags måte! Nei, det er regler!

Med dette gavekortet kan du velge […] blant hele 485 bøker

Du må velge minimum tre bøker og på grunn av bokavtalen heller ikke flere, ellers har du ingen begrensning.

Så…jeg må velge MINIMUM tre bøker. Ok, can do. Men ikke flere enn tre! Um, så jeg kan må velge nøyaktig tre med andre ord? Jeg veit ikke helt om det er matematikkunnskapene eller evnen til å uttrykke seg det skorter på hos bokklubben, men noe er det.

I matematiske termer kan det oppsummeres slik: (−∞, 3] ∩ [3, ∞). Kanskje neste brev jeg får fra dem inneholder noe sånt?

 

Free W***y

Det er alltid like festlig med ordfiltre som ikke tar hensyn til kontekst (skjønt det finnes vel ingen som faktisk kan det?).

Willy kan jo være et stygt ord, best å sensurere det, så er vi sikre!

Dette minner litt om «the clbuttic mistake«.

Et vanskelig valg

Nettleseren min vil ha meg til å ta stilling til et viktig spørsmål. Jeg vet ikke hva det er. Jeg vet heller ikke hva jeg bør velge, men det har med security å gjøre, så nåde meg om jeg velger feil.

Jeg tok sjansen og valgte boksen nederst til venstre, og det gikk heldigvis bra. Puh!

Noen må sende disse menneskene et postkort fra Hell…

Innbyggerne i Kingsville, Texas, har bestemt seg for å bytte ut ordet «hello» med . . . «heaven-o». Grunnen er at hello inneholder hell, noe man ikke kan ha noe av.

«When you go to school and church, they tell you ‘hell’ is negative and ‘heaven’ is positive,'» said the 56-year-old Canales, who owns the Kingsville Flea Market. «I think it’s time that we set a new precedent, to tell our kids that we are positive adults.»

Nei, dette er ikke en tulleartikkel fra the Onion. Og ordet hello har selvsagt ikke noe med verken himmel eller helvete å gjøre. Ifølge Oxford English Dictionary kommer hello fra gammelhøytysk «halâ, holâ, emphatic imper[ative] of halôn, holôn to fetch, used esp[ecially] in hailing a ferryman.»

Det virker søkt å tolke helvete inn i det uskyldige ordet hello, men dette er en variant av folkeetymologi, som er når folk reanalyserer eller legger betydningselementer til ord som ikke i utgangspunktet er der. I England har asparagus blitt til sparrowgrass, og mange engelsktalende bruker butt naked for buck naked.

Handbook of what now?

Jeg skulle slå opp i gode gamle Handbook of Morphology, redigert av Andrew Spencer og Arnold M. Zwicky, og søkte den opp i BibSys fordi jeg veit at UiO har den tilgjengelig som e-bok. Idet jeg skulle til å trykke meg fra forsida og videre til det kapittelet jeg var ute etter, la jeg plutselig merke til noe veldig underlig:

Legg merke til forsida av boka – vi zoomer inn litt:

Handbook of mythology? Et lite sekund trodde jeg at jeg hadde forvilla meg inn i ei bok om religionsvitenskap, men redaktørene er fremdeles Spencer og Zwicky – som så vidt meg bekjent ikke har bi-karrierer som religionsvitere. Hvordan i all verden denne feilen har sneket seg inn, er et mysterium.

Addendum: Jeg informerte Zwicky, som straks blogga om det!

Grotesk fremmedspråkinnlæring

Engelsk er et verdensspråk, og i mange land begynner barn tidlig med engelskundervisning. I Sør-Korea, som har rykte på seg for å være et enormt kompetitivt samfunn, tar noen foreldre et skritt lenger enn de fleste andre for å sikre at avkommet skal få best mulig engelsk uttale: tungeoperasjoner.

Under lokalbedøvelse skjæres det et snitt i tungebåndet (frenulum linguae), den lille slimhinnefolden som går fra bunnen av munnhulen og et stykke opp langs undersiden av tunga. I noen tilfeller kan en slik operasjon være nødvendig, hvis tungebåndet er for stramt, og hindrer uttale eller gjør det vanskelig å bevege tunga (ankyloglossia). De koreanske foreldrene håper imidlertid at operasjonen skal gjøre det lettere for barnet å lære engelsk, særlig forskjellen mellom «r» og «l» som mange asiater har problemer med.

Selvsagt er det ikke stramme tungebånd som gjør at asiater har problemer med disse to lydene. Asiatiske barn som vokser opp i engelskspråklige land, snakker like flytende engelsk som andre. Problemet er at disse lydene, eller distinksjonen mellom dem, ikke finnes i mange asiatiske språk. Små babyer har evnen til å høre forskjell på alle ulike språklyder i verdens språk, en evne de mister etter hvert som de «stiller seg inn» på det språket de hører rundt seg. Hvis vi hadde fysiske forutsetninger for å lære ulike språk, hva ville vært konsekvensene av folk av ulike raser som fikk barn? Superbarn som kunne lære to språk lett, eller språk-handicappa barn som hadde feil type tunge for begge språk, og aldri lærte noe språk skikkelig?

Automatisk bønn

Har du problemer med å få tiden til å strekke til i hverdagen? Det kan vi vel alle ha, og heldigvis finnes det mye tidsbesparende teknologi som kan gjøre ting enklere for oss, eller gjøre de tingene vi ikke har tid til selv. Før i tida måtte vi fysisk slepe oss til biblioteket, i dag kan vi få adgang til bøker og artikler over nettet (og bruke tida vi sparer til å spille kabal på datamaskina).

For de religiøse finnes det nå en måte å spare inn enda mer tid på – nemlig bønn. Nettsida Informaton Age Prayer tilbyr deg sine tjenester: For en liten sum kjører de bønnene dine gjennom et talesynteseprogram, og du kan bruke tida din til andre ting enn å be.

Information Age Prayer was founded in 2009 with the aim of helping those who are unable to pray as frequently as they would like. By using the latest technology in text-to-speech synthesizers we are able to provide the service at very affordable rates. Also, 10% of subscription fees are donated to charity.

Slett ikke dårlig! Man kan velge mellom protestantisk, katolsk, jødisk, muslimsk, «unaffiliated» og «andre religioner». Hva det skal bes om er også valgfritt, og noen av mulighetene er «fred på jord», «bedre helse» og «bedre økonomi».

Googles gode forslag

Søkemotoren Google har en ganske fin funksjon som gjør at søkefeltet kommer med forslag etter hvert som man skriver inn det man vil søke på. Dette er basert på hva andre har søkt på tidlingere. Da jeg hadde et problem med Word på PC-en min hjemme, skrev jeg inn «word 2007 bug» og fikk mange forslag fra Google som gikk på akkurat det som var problemet mitt. Nyttig, for da skjønte jeg at dette var et reellt problem med Word, som flere enn meg hadde slitt med.

Noen ganger kan en imidlertid ende opp med ganske bisarre forslag:

Googles brukere sliter tydeligvis med litt av hvert…

Å oppholde seg

VG nett melder i dag at «brannvesenet mener at det ikke oppholder seg flere døde i bygningen». Riktignok er det refleksive verbet oppholde seg ifølge ordboka synonymt med å befinne seg, men ord er sjelden helt synonyme. I dette tilfellet er det en liten nyanse som skiller dem: å oppholde seg må man være i live for å kunne gjøre. Jeg vil tro at man må være et menneske også; det skurrer litt å si at «kuene oppholder seg i fjøset».

Når man først har kommet inn i det noe morbide tankesettet der døde mennesker kan henge rundt og oppholde seg, er det også lett å oppdage at VGs overskrift har to tolkningsmuligheter: «Døde på flukt fra flammene». Avisoverskrifter mangler ofte subjekt, og hvis man legger til et underforstått subjekt «mennesker», er setninga grei. Hvis man derimot tolker døde som en substantivisk bruk av adjektivet død, og tar det for å være subjekt, blir saken en annen.