Lingvisme

En blogg om språk – skrevet av lingvistikere

Archive for the ‘ord’ Category

100 unnskyldninger og en fin sang

with 4 comments

Opplysningskontoret slår til med et gullkorn: NSB har 100 unnskyldninger for snø.

Vi er langt bedre rustet til vinteren i år enn ifjor, sier informasjonsrådgiver Bjørnar Brandzæg i NSB.  Ledelsen har vært på studietur på Grønland og lært mange nye unnskyldninger ved hjelp av eskimoenes 100 ord for snø

Jeg er ikke 100 % sikker på at dette er satire faktisk…Uansett, det er vinter, snø og snart jul. Nyt synet av lingvister som synger:

Reklamer

Written by Eli Anne

desember 2, 2010 at 16:25

Publisert i gøy, lol, ord, språk og tanke

Frukt, bær og grønnsaker – en patetisk gjennomgang

with 13 comments

Alle som har studert på universitetet kjenner til en eller flere that person.  En person som sitter på forelesninga og bare ikke klarer å la være å komme med innspill – enten det er spørsmål eller kommentarer. Spørsmålene er gjerne dårlig skjulte forsøk på å briefe med sine egne kunnskaper, og kommentarene er så langt på siden av temaet at de får medstudentene til å stirre beklemt ned i pultene.

Da jeg studerte, tok jeg flere fag sammen med den samme that person. En av hennes typiske uttalelser kom under en semantikkforelesning der betydningsrelasjoner var temaet, og ulike frukter blei brukt som eksempel. Cue that person: ”Altså, banan er ikke egentlig en frukt, det er et bær!”.  Hvor mange ganger har man ikke hørt noe lignende? Jordbær er ikke egentlig et bær, det er en blomst! Tomat er ikke egentlig en grønnsak, det er en frukt!

Det er ikke det at jeg ikke liker sånne fakta, det er snedig nok det. Problemet er mest at den typen folk som sier sånne ting pleier å være ekstremt selvgode. Sånn ser de ofte ut:

Problemet med å buse ut med disse faktaene er at det er helt irrelevant, i tillegg til at bruken av ordet ”egentlig” er helt feil i denne sammenhengen. Banan er både en frukt og et bær – biologisk sett er den et bær, men i hverdagsspråket er den en frukt. Kategorien frukt i hverdagsspråk tar mest hensyn til smak og bruksområde – en frukt er en spiselig del av en plante, som regel med søt smak, som oftest spises rå. Den biologiske definisjonen er mer teknisk og handler om at frukten er ”blomsterplantenes organ for spredning av frø”.  Bær er i hverdagstale små søte frukter som ofte inneholder frø. Biologisk er bær en frukt produsert fra ett eneste fruktemne. Kategorien grønnsak finnes ikke i biologien i det hele tatt, den består av både frukt, bær, røtter og flere andre ting.

De samme menneskene som kan finne på å komme trekkende med frukter som egentlig er bær eller blomster, klarer gjerne å trøkke ut av seg utsagn av typen ”Patetisk betyr egentlig følelseslada”, ”gay betyr egentlig lystig” og så videre. Nei, de gjør ikke egentlig det. De gjorde opprinnelig det. En gang for lenge siden. Ord har ikke en essensiell betydning løsrevet fra bruk, de betyr det alle talerne til sammen har bestemt at de skal bety. Derfor endrer ofte betydninga seg etter hvert. Ellers hadde det blitt altfor kjedelig!

Written by Eli Anne

november 17, 2010 at 11:17

Publisert i ord, språkendring

Ikke noe ord for «meg»

with 4 comments

Professor i sosialpsykologi ved NTNU Arnulf Kolstad har en oppsiktsvekkende opplysning til oss:

I Kina har de ikke en gang et eget ord for meg.

Man må spørre seg om ikke VG-journalister utøver  kildekritikk? Dette bør være ganske lett å sjekke… Men det er  selvsagt Kolstad selv som dummer seg ut aller mest med en slik dum påstand. Trøsten får vel være at han ikke er den første. Language Log har et arkiv over poster om «No word for X»-memen. Det å hevde at språk Y ikke har noe ord for X er speilbildet til [folkegruppe Y] har n ord for z, best kjent gjennom «eskimoene har 100/200/50 milliarder ord for snø». Begge typen påstander er ment å skulle si noe dypt og innsiktsfullt om den innerste naturen til folkeslaget de omhandler. Det er imidlertid veldig sjelden at det lingvistiske i slike påstander stemmer overens med virkeligheten.

«Meg» på mandarin er forøvrig wǒ.

(Takk til Pål Kristian Eriksen som gjorde meg oppmerksom på denne).

Written by Eli Anne

oktober 8, 2010 at 19:50

Halvnorsk eller halvt norsk?

leave a comment »

VG er tydeligvis en utømmelig kilde til snodige sammensetninger og formuleringer, og i disse asketider overgår de seg selv!

Halvnorske Ólafur så flammene komme. At noen er halvt norsk (eller islandsk, eller pakistansk eller hva det skal være), betyr at de har en forelder fra det aktuelle landet og en annen fra et annet land. På samme måte kan man være halvt sykemeldt, halvt indianer eller halvt østlending. Halvt [NASJONALITET] er en alminnelig adjektivfrase, og semantikken er relativt forutsigbar.

Sammensetninger med halv- som forledd derimot, har ofte en litt annen betydning. Å være halvgod i noe vil ikke si at man har en mor som er god i det og en far som ikke er det. Det betyr ikke at man noen ganger er god og noen ganger ikke. Det betyr heller ikke at man nødvendigvis er god i ett aspekt at den aktuelle tingen og dårlig i en annen – halvgod betyr rett og slett middelmådig. Mange av sammensetningene med halv- gir meg de samme assosiasjonene: At noe er halvveis. Halvfint. Å være halvdød. Noen kan beskrives som en halvape. Kanskje er det derfor beskrivelsen av noen som halvnorsk gir litt utrivelige assosiasjoner? Det er i alle fall noe som skurrer!

Oppdatering: Da jeg sto opp i dag, hadde VG endra overskriften til «Halvt norske Ólafur». Ha.

Written by Eli Anne

april 15, 2010 at 20:34

Publisert i Aviser, ord

Askefast

leave a comment »

Jeg har vært litt travel i det siste, med viktige lingvistikkting selvfølgelig. Her er en morsom sammensetning fra dagens VG som trøst:

Written by Eli Anne

april 15, 2010 at 09:39

Publisert i Aviser, ord, sammensetninger

Alle forhåndsregler tatt?

with 2 comments

Knupa i kommentarfeltet gjorde meg oppmerksom på en mulig eggcorn: forhåndsregler:

Treff i google:
forhåndsregel: 2950
forhåndsregler: 22 100

forholdsregel: 40 000
forholdsregler: 794 000

Eksempler:

  • Som en foreløpig avslutning på serien om Cloud computing, har jeg noen tips og forhåndsregler som kan være nyttig å få med seg
  • Som det går frem av brev mottatt fra universitetsdirektør, er det en del forhåndsregler enn bør ta når det gjelder lagring og utskrift av eksamensoppgaver.
  • Alle bør ta forhåndsregler mot bilkapring, som er relativt utbredt i de store byene i Sør-Afrika

En forholdsregel er som vi veit definert i ordboka som en «sikkerhetsforanstaltning» – noe man gjør for å sikre seg mot (uforutsette) komplikasjoner. Ordet har en relativt lite gjennomsiktig semantikk – ordet forhold klassifiseres i alle fall i min hjerne som «kjærlighetsforhold» lettere enn som «omstendighet, ytre vilkår». Det er denne siste betydninga som inngår i forholdsregler – forholdsregler er noe man «tar», altså prosedyrer eller planer for diverse omstendigheter eller hendelser som kan skje. Forholdsregler skal helst tas FØR de uforutsette omstendighetene oppstår, og dermed er forhåndsregler en naturlig substitusjon.

Written by Eli Anne

januar 28, 2010 at 15:10

Publisert i eggcorns, ord

Helse schmelse

with 5 comments

Jeg så denne annonsa i dag:

Men hva er det egentlig den forebygger? Jeg regner vel med at de har tenkt noe sånt som «denne madrassen er forebyggende, og den gir helse», og at helseforebyggende dermed er analogt med helsetrøye. Men generelt er sammensetninger med forebyggende som etterledd av en litt annen karakter…

Written by Eli Anne

desember 17, 2009 at 14:59

Publisert i ord, sammensetninger